Hopp til hovedteksten
kveitebestanden180.gif
Utskriftsvennlig versjon

Nedgang i kveitebestanden i Sør-Norge

Kveitebestanden i Sør-Norge kan være på vei til å bli faretruende lav. Havforskningsinstituttet har nå blant annet satt i gang et pilotprosjekt med satelittmerking av gytemoden kveite for å kartlegge artens utbredelse, vandringsmønster og gyteadferd. Instituttet foreslår også strenge tiltak for å bygge opp igjen bestanden.


Tekst: Kathrine Michalsen og Kjell Nedreaas, Havforskningsinstituttet
Foto: Torstein Halstensen

Havforskningsinstituttet har i løpet av det siste året fått en rekke forespørsler fra fiskere og miljøorganisasjoner angående tilstanden til bestanden av kveite i Sør-Norge. Også Fiskeridepartementet har henvendt seg til instituttet i denne saken. Problemet synes å være at fangstene av kveite har avtatt betydelig de siste årene.

Foruten minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite med garn, trål og snurrevad per i dag forbudt i tidsrommet 20. desember til 31. mars.

kveitebestanden_1_figur.gif

Figur 1. Sluttseddel for kveite fanget med ulike redskaper nord for 62oN. (Klikk for større versjon)

kveitebestanden_2_figur.gif

Figur 2. Sluttseddel for kveite fanget med ulike redskaper sør for 62 oN. (Klikk for større versjon)

Fangstøkning i nord, nedgang i sør

Sluttseddelen fra Fiskeridirektoratet viser at mens total fangst av kveite levert til mottak nord for 62oN har økt betydelig fra 1993 og frem til i dag (Figur 1), så har det vært en drastisk nedgang i fangsten i sør (Figur 2). Før 1993 synes det som om kveita ble fanget i like stor grad både på garn og line, mens den fra 1998 hovedsakelig har blitt fanget på garn. Det må sies at fangstene i sør har vært lave, men stabile de siste ti årene. Økningen i fangstene i nord kan skyldes en økning i bestanden, blant annet som følge av innføringen av rekerist, eller som følge av økt innsats i fiskeriene. Tilsvarende kan nedgangen i fangstene i sør skyldes nedgang i bestanden eller redusert innsats i fiskeriene. Til tross for relativt strenge fredningstiltak under gytesesongen, ser det altså ikke ut til at bestanden av kveite i sør vil ta seg opp.

kveitebestanden_3_figur.gif

Figur 3. Kvartalsvis fangst av kveite med garn, sør for 62 oN. (Klikk for større versjon)

kveitebestanden_4_figur.gif

Figur 4. Kvartalsvis fangst av kveite med line, sør for 62 oN. (Klikk for større versjon)

Ser en nærmere på den kvartalsvise fordelingen av fangstene av kveite på garn sør for 62oN, ser en at en stor del av fisken blir fanget i slutten av året (IV kvartal, figur 3). Hadde en gått enda mer detaljert til verks, ville en trolig funnet at det meste av fangsten ble tatt i november/desember. Det er verdt å merke seg at fangstene i første kvartal er omtrent like store som i resten av året, til tross for at dette er midt i fredningstiden for fangst av kveite. Fisket med line er ikke omfattet av fredningsbestemmelsene, og en skulle derfor forvente høyere fangster med line i første og fjerde kvartal enn hva som ble fanget med garn. Figur 4 viser derimot at fangstene av kveite tatt med line har gått dramatisk ned for alle kvartal.

Breiflabbgarn kan skade kveiten

Ved direkte henvendelse til flere fiskemottak i Sør-Norge har Havforskningsinstituttet fått opplyst at det de siste årene har vært en nedgang i mengden levert kveite. Siden kveitefisket har lange tradisjoner, foregår det også et utstrakt hobby- og fritidsfiske inne i fjordene. En kan derfor regne med at en stor andel av kveitefangstene blir distribuert på kaikanten til venner og naboer og dermed aldri kommer inn i fangststatistikken. Dette er imidlertid neppe et fenomen som har økt de siste årene. I tillegg bør det nevnes at mens en tidligere brukte kveitegarn i fisket etter kveite, har flere og flere tatt i bruk breiflabbgarn til dette fisket. Det hevdes at disse garnene er tilpasset fisk av mindre størrelse og at de store kveitene derfor vil bli skadet og drept, men at de ikke vil følge med garnet opp til overflaten. Vi mener derfor at de lave fangstene av kveite sør for 62oN de siste årene gjør at en nå bør være oppmerksom på at kveitebestanden i Sør-Norge kan være på vei til å bli faretruende lav.

Det er viktig å gjøre oppmerksom på at selv om bestanden av kveite nord for 62oN er økende, vil dette ikke nødvendigvis føre til en økning av bestanden i sør. Dette skyldes at det for kveite, som for torsk, trolig finnes mange stedegne populasjoner som vender tilbake til sine gamle gytefelt år etter år. Fisk som blir født i en fjord i Nord-Norge vil dermed trolig ikke gå inn i en fjord i Sør-Norge for å gyte.

Satellittmerking og bistand fra fiskere

Effektive tiltak for å sikre at bestanden kommer opp igjen på et bærekraftig nivå krever detaljert kunnskap om artens/populasjonenes utbredelse, vandringsmønster, gyteadferd og lignende. Havforskningsinstituttet har derfor satt i gang et pilotprosjekt, der vi i første omgang har merket fem gytemodne kveiter med satellittmerker (se www.imr.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2003/desember/folger_kveite_med_satelitt). I tillegg har noen fiskere sagt seg villige til å merke og sette ut igjen all undermåls kveite (mindre enn 60 cm) med konvensjonelle merker, samt ta genetikkprøver. Dette arbeidet gjør de uten betaling, men med stor engasjement for saken.

Det vil også bli merket kveite og tatt genetikkprøver på Havforskningsinstituttet sitt kysttokt som gjennomføres i september/oktober hvert år. For at effektive forvaltningstiltak skal kunne iverksettes, bør det også vurderes å sette i gang et utvidet merke-gjenfangst-forsøk, genetiske undersøkelser av landinger, samt en omfattende kartlegging av kjente gyteplasser.

Foreslår strenge tiltak

Mulige tiltak for å bygge opp igjen bestanden av kveite sør for 62oN kan være:

  • Utvide fredningstiden til 1. november, det vil si fredning fra 1. november – 31. mars
  • Inkludere alle redskap, også line, i fredningsbestemmelsene
  • Forbud mot multimonofilament i breiflabbgarn
  • Etablere verneområder/-fjorder der alt fiske er forbudt

Disse strenge tiltakene må også gjelde hobby-og fritidsfiskerne. Det bør i tillegg vurderes om det i en periode kan være aktuelt å innføre begrensninger i andre fiskerier som tar kveite som bifangst. Når vi vet mer om vandringene og populasjonsstrukturen til de ulike kveitepopulasjonene, vil det være lettere å regulere de enkelte fjordene i stedet for å sette generelle fredningsbestemmelser som skal gjelde hele kysten. Alle tiltak må imidlertid følges opp og håndheves dersom en skal forvente å se noen effekt.

Fakta om atlantisk kveite

Latinsk navn: Hippoglossus hippoglossus
Andre norske navn: Hellefisk, helleflyndre, kvitkveite
Familie: Pleuronectidae (flyndrefamilien)
Maksimal størrelse: Over 3,5 m og nærmere 300 kilo (hunn). Hannene blir opptil 50 kilo
Levetid: Opptil 60 år. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene
Leveområde: Unge kveiter lever på kysten på relativt grunt vann, store kveiter finnes ute i de store havene
Utbredelse: Begge sider av Nord-Atlanteren og tallrik utenfor Newfoundland og Labrador. Finnes fra Cape Cod (USA) til nordover vestkysten av Grønland, i belte fra Øst-Grønland og Island over Svalbard til Novaja Semlja og helt ned mot Biscaya
Gyteområde: Foregår på 300–700 m dyp, i dype groper på fiskebankene langs kysten eller i fjordene.
Gytetid: Fra desember til mai.
Føde: Utpreget rovfisk som spiser bunnfisk som brosme, ulker og hyse, samt mer pelagiske arter som torsk, sild, lodde og blekksprut

Kveite

Kontaktpersoner

Kjell Nedreaas
995 38 549