Skreitoktet 2004 ble avsluttet 4. april. Den siste uken ble Vestfjorden dekket. Det ble i Vestfjorden bare registrert om lag en fjerdedel av mengden torsk sammenlignet med i 2003.

Pressemelding 02.04.04: Situasjonen er meget bekymringsfull både for årets fiske og bestandens tilstand. Det bekrefter et letetokt etter tobis i norsk økonomisk sone (NØS) i Nordsjøen, som ble gjennomført 21.–27. mars i år med tråleren MS ’Leanja’.

Havforskningsinstituttet tilbyr nå dusør til fiskere, oppdrettere og andre som finner befruktede eggbånd fra breiflabb flytende fritt i sjøen.

Årlig blir torsk på gyteområdene merket av forskere for å gi økt kunnskap om hvor fisken vandrer og hvordan gytemønsteret er. Forskerne er avhengige av at fiskerne som fanger torsken sender merket tilbake til Havforskningsinstituttet. Finnerne får dusør og informasjon om fisken og prosjektet.

Det er et stort og tungt maskineri Survival-folkene har satt i gang her på Finnmarkskysten. To og to jobber store fiskefartøyer i tett samarbeid for å hente inn data fra under havoverflaten. På avstand ser det nesten ut som en liten flørt fra skip til skip.

Gytebestanden av kolmule holder seg fremdeles på et toppnivå, til tross for at det i fjor ble fisket mer enn 2 millioner tonn. Den målte gytebestanden ligger på samme nivå som i 2002 og i 2003. Bestanden er dominert av eksepsjonelt sterk rekruttering fra årene 1995-2000, mens rekrutteringen senere er svakere.

Kveitebestanden i Sør-Norge kan være på vei til å bli faretruende lav. Havforskningsinstituttet har nå blant annet satt i gang et pilotprosjekt med satelittmerking av gytemoden kveite for å kartlegge artens utbredelse, vandringsmønster og gyteadferd. Instituttet foreslår også strenge tiltak for å bygge opp igjen bestanden.

Kysttorsken er et stridstema mellom havforskere og fiskere. Bestanden av kysttorsk er i tilbakegang, og det forventes ytterligere nedgang i 2004. Men hva er egentlig forskjellen mellom kysttorsk og norsk-arktisk torsk, og hvorfor er det nødvendig å skille mellom dem?

– Ut! Kom dere ut! – men nei, fisken vil ikke ut av burene. Dagens oppgave for 'Havglans' er å åpne burene der den merkete fisken har stått siden før påske. Fiskebåtene står klare til å begynne å tråle, og alt utstyret er stilt inn for å registrere når merket fisk går i trålposen. Men fisken de er ute etter holder seg trygt i burene sine.

I et lite, avgrenset område utenfor Syltefjord i Finnmark driver Havforskningsinstituttet intensivt fiske i disse dager. Men i motsetning til på fiskebåtene rundt, er det ikke fangsten i seg selv som interesserer forskerne om bord. De er her for å finne ut hva som skjer med fisk som har gått i trålen og sluppet ut igjen. Lever den? Er den skadet? Er den forvirret og dermed et lett bytte for fugl og fisk?

Bildeserie fra toktet: Bur med merket fisk tømmes, ’Kågtind’ skyter ut bur, Etter seks dager heves burene, Innimellom kan det bli en del venting..., Gjengen om bord i ’Havglans’.

Onsdag 26. mai vil Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet arrangere et seminar i Tana bru for å videreformidle erfaringer og resultat fra teknisk utviklingsarbeid i tilknytning til fangst og bifangst av kongekrabbe. Målgruppen er aktive aktører i næringen som er berørt av problemet med kongekrabbe.

Gytebestanden av kolmule holder seg fremdeles på et toppnivå, til tross for at det i fjor ble fisket mer enn 2 millioner tonn. Den målte gytebestanden ligger på samme nivå som i 2002 og i 2003. Bestanden er dominert av eksepsjonelt sterk rekruttering fra årene 1995-2000, mens rekrutteringen senere er svakere.

Situasjonen for de ville bestandene av laks og sjøørret i Hardangerfjorden er alvorlig, og tiltak bør settes i verk for å redusere spredningen av lakselus fra oppdrettsanlegg i området. Dette er konklusjonen i en rapport Havforskningsinstituttet har utarbeidet for Fiskeridirektoratet.