
Ved å gjennomføre systematisk og årlig merking av torsk på gyteområdene, vil vi få økt kunnskap om torsken og dens vandringer. Ved å merke fisk med tradisjonelle papirmerker samt mer nyutviklede datalagringsmerker ønsker vi å belyse om enkeltindivider faktisk vandrer tilbake til samme fjord for å gyte. Vi får også informasjon om tidspunkt for gyting, vandringskanaler, temperaturpreferanse, hvor i vannsøylen torsken befinner seg, og distanse, hyppighet og hastighet på de vertikale og horisontale vandringene.
Hva gjør du når du har fanget en merket fisk?
1) Noter dato, fangstposisjon og dyp
2) Fjern merket fra fisken og rapporter om eventuelle sårskader
3) Mål fiskens lengde, bestem kjønn og ta ut øresteinene/kvannsteinene/otolittene (se foto)



4) Send merket, otolittene og informasjon om fisken til Havforskningsinstituttet v/Kathrine Michalsen, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen.
Oppgi navn, adresse og kontonummer, da vil du få finnerlønn og informasjon om fisken og prosjektet.
Finnerlønnen er:
Konvensjonelt merke: T-skjorte eller skrapelodd
Elektronisk merke: 200 kr
Slik ser de ulike merkene ut
Konvensjonelle merker


Elektroniske merker
Kalles også for datalagrings- eller selvregistrerende merker. De er hvite eller gjennomsiktige sylindrene som inneholder sensorer som registrerer og lagrer dyp, temperatur, saltholdighet og lysintensitet ved gitte tidsintervall. Sammen med informasjon om fiskens lengde og alder (fra øresteinene) vil disse merkene gjøre det mulig å få detaljert kunnskap om fisken og dens vandringer. Vi er avhengige av at fisken blir fanget og merkene sendt tilbake til oss slik at de kan tappes for data.

Hva kan merkingen fortelle oss?
Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige årsaker til de store svingningene i fiskeriene fra ett år til et annet. Det var en generell oppfatning at det eksisterte en sammenheng mellom temperaturforhold og fiskeutbredelse. Også i dag er det en generell oppfatning at for å forstå hvordan og hvorfor fiskens fordeling varierer i tid og rom, må vi både vite hvordan fisken reagerer på endringer i omgivelsene og ha kunnskap om hvordan omgivelsene endrer seg over tid.
Vil redusere usikkerhet
Havforskningsinstituttet gjennomfører jevnlig undersøkelser for å overvåke endringer i mengde og sammensetning av torske- og hysebestandene i Barentshavet. Resultatene fra denne kartleggingen er basert på akustiske registreringer og fangster fra bunn- og pelagisk trål. Varierende tilgjengelighet av fisken for både akustikk og trål kan imidlertid påføre tidsseriene av bestandsestimater en viss usikkerhet. For å vurdere størrelsen på disse feilkildene er det viktig å kartlegge hvilke faktorer som påvirker fiskens fordeling i vannmassene over tid. Når dette er gjort, kan man bedre være i stand til å forbedre nøyaktigheten på bestandsestimatene.
I tillegg viser forskningsresultater at gytebiomassen av kysttorsk nord for 62°N har gått ned siden 1996 og at reduksjonen har funnet sted langs hele kysten fra Stad til Varanger. Fiskedødelighetene har vært ekstra høy de siste årene, og det er derfor blitt foreslått ulike vernetiltak for å få bestanden opp igjen på et høyere nivå. For å kunne iverksette effektive forvaltningstiltak, må man imidlertid ha kunnskap om redskapsselektivitet, kartlegge gyteområder, belyse om enkeltindivider vandrer tilbake til samme fjord for å gyte, når på året og døgnet de gyter, hvor de gyter, ved hvilke temperaturer, hvor lenge de holder seg i ett område, når de vandrer ut og hvilke adferdsforskjeller det er mellom kysttorsk og skrei på disse feltene.
Noen resultater


