Hopp til hovedteksten
fiskemerker.gif
Utskriftsvennlig versjon

Dusør for fangst av merket torsk

Årlig blir torsk på gyteområdene merket av forskere for å gi økt kunnskap om hvor fisken vandrer og hvordan gytemønsteret er. Forskerne er avhengige av at fiskerne som fanger torsken sender merket tilbake til Havforskningsinstituttet. Finnerne får dusør og informasjon om fisken og prosjektet.

merket_torsk4.gif


Ved å gjennomføre systematisk og årlig merking av torsk på gyteområdene, vil vi få økt kunnskap om torsken og dens vandringer. Ved å merke fisk med tradisjonelle papirmerker samt mer nyutviklede datalagringsmerker ønsker vi å belyse om enkeltindivider faktisk vandrer tilbake til samme fjord for å gyte. Vi får også informasjon om tidspunkt for gyting, vandringskanaler, temperaturpreferanse, hvor i vannsøylen torsken befinner seg, og distanse, hyppighet og hastighet på de vertikale og horisontale vandringene.

Hva gjør du når du har fanget en merket fisk?

1) Noter dato, fangstposisjon og dyp
2) Fjern merket fra fisken og rapporter om eventuelle sårskader
3) Mål fiskens lengde, bestem kjønn og ta ut øresteinene/kvannsteinene/otolittene (se foto)

merket_torsk1.gif
 
merket_torsk3.gif
 
merket_torsk_-_otolitt3.gif

4) Send merket, otolittene og informasjon om fisken til Havforskningsinstituttet v/Kathrine Michalsen, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen.

Oppgi navn, adresse og kontonummer, da vil du få finnerlønn og informasjon om fisken og prosjektet.

Finnerlønnen er:
Konvensjonelt merke: T-skjorte eller skrapelodd
Elektronisk merke: 200 kr

Slik ser de ulike merkene ut

Konvensjonelle merker

fiskemerke_3.gif
Flere ulike merker av denne typen finnes på markedet, men det som kjennertegner alle disse er at det står et nummer og en adresse på merkene. De lagrer altså ingen informasjon, men fungerer mer som en identifikasjon av fisken. Merkene vil gi informasjon om posisjon for utsetting og gjenfangst. Hvis fiskens lengde måles og øresteinene/kvannsteinene taes ut, vil vi også kunne si noe om vekst, alder, alder ved kjønnsmodning og hvor mange ganger fisken har gytt tidligere.
fiskemerker3.gif

Elektroniske merker

Kalles også for datalagrings- eller selvregistrerende merker. De er hvite eller gjennomsiktige sylindrene som inneholder sensorer som registrerer og lagrer dyp, temperatur, saltholdighet og lysintensitet ved gitte tidsintervall. Sammen med informasjon om fiskens lengde og alder (fra øresteinene) vil disse merkene gjøre det mulig å få detaljert kunnskap om fisken og dens vandringer. Vi er avhengige av at fisken blir fanget og merkene sendt tilbake til oss slik at de kan tappes for data.

fiskemerker2_retusjert.gif

Hva kan merkingen fortelle oss?

Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige årsaker til de store svingningene i fiskeriene fra ett år til et annet. Det var en generell oppfatning at det eksisterte en sammenheng mellom temperaturforhold og fiskeutbredelse. Også i dag er det en generell oppfatning at for å forstå hvordan og hvorfor fiskens fordeling varierer i tid og rom, må vi både vite hvordan fisken reagerer på endringer i omgivelsene og ha kunnskap om hvordan omgivelsene endrer seg over tid.

Vil redusere usikkerhet

Havforskningsinstituttet gjennomfører jevnlig undersøkelser for å overvåke endringer i mengde og sammensetning av torske- og hysebestandene i Barentshavet. Resultatene fra denne kartleggingen er basert på akustiske registreringer og fangster fra bunn- og pelagisk trål. Varierende tilgjengelighet av fisken for både akustikk og trål kan imidlertid påføre tidsseriene av bestandsestimater en viss usikkerhet. For å vurdere størrelsen på disse feilkildene er det viktig å kartlegge hvilke faktorer som påvirker fiskens fordeling i vannmassene over tid. Når dette er gjort, kan man bedre være i stand til å forbedre nøyaktigheten på bestandsestimatene.

I tillegg viser forskningsresultater at gytebiomassen av kysttorsk nord for 62°N har gått ned siden 1996 og at reduksjonen har funnet sted langs hele kysten fra Stad til Varanger. Fiskedødelighetene har vært ekstra høy de siste årene, og det er derfor blitt foreslått ulike vernetiltak for å få bestanden opp igjen på et høyere nivå. For å kunne iverksette effektive forvaltningstiltak, må man imidlertid ha kunnskap om redskapsselektivitet, kartlegge gyteområder, belyse om enkeltindivider vandrer tilbake til samme fjord for å gyte, når på året og døgnet de gyter, hvor de gyter, ved hvilke temperaturer, hvor lenge de holder seg i ett område, når de vandrer ut og hvilke adferdsforskjeller det er mellom kysttorsk og skrei på disse feltene.

Noen resultater

merket_torsk_figur_1.gif
Figur 1 viser maksimums - og minimumsverdier av temperatur (svarte linjer) og dyp (skravert område) for en fisk merket utenfor Lofoten. Denne fisken har vandret nordover og inn i Barentshavet under forholdsvis stabile temperaturforhold (2,4-4 grader). I juni har den nådd fram til polarfronten, helt nord og øst i Barentshavet. I denne perioden opplever fisken temperaturer på godt under -1 grad. Det er også verdt å merke seg at den daglige gjennomsnittstemperaturen fisken opplever er høyere om vinteren når fisken er i sørlige og vestre del av utbredelsesområdet sitt, enn om sommeren når den befinner seg i nordlige og østre del av Barentshavet.

merket_torsk_figur_2.gif
Figur 2 viser døgnrelatert vertikalvandring som viser at fisken står høyere i vannmassene om dagen enn om natten på denne tiden av året.

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN