Hopp til hovedteksten
knolhval_hale.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Telletokt eller integrerte tokt? - Ja takk, begge deler

15.09.2003
Overvåkning av sjøpattedyr er tradisjonelt blitt gjort på egne tokt der hovedhensikten er å beregne størrelsen på vågehvalbestanden. Såkalte integrerte tokt som nå innføres ved Havforskningsinstituttet, vil gi oss bedre innsikt i hvor sel og hval finner mat på ulike tider av året. Da vil vi også vite med større sikkerhet om vi er på riktig sted til riktig tid når vi skal foreta ordinære telletokt.

WKWOEQZUHTWHDP.jpg

Bilde: Hvalobservatøren Per Dahl i tønnen i toppen av masten på 'KV Nysleppen'. Observatøren har et vinkelbrett forran seg som han 'sikter' mot hvalen med for å bestemme avstand og vinkel til objektet. Foto: Gjermund Bøthun.

 

Vi vet nemlig at bildet for tilgang på mat for hval og sel endrer seg over tid. Ved å kombinere fiske- og sjøpattedyrtokt får vi et godt bilde av hvor fisken er akkurat på det tidspunktet vi observerer sjøpattedyr. I tillegg tror vi at hvalobservasjoner til andre tider enn når vi gjennomfører telletoktene, kan gi oss tilleggsinformasjon om forekomst og fordeling gjennom sesongen. De ordinære telletoktene gjennomføres med juli som kjernetid, fordi vi da regner med å ha den mest stabile fordelingen av hval (liten inn- og utvandring) i det aktuelle området.

Mange avbrudd

Å observere vågehval krever svært gode værforhold. Vanligvis opptrer vågehval som enkeltindivider i våre farvann, og når de er oppe og blåser, ser vi stort sett bare ryggen i et par sekunder. Så det skal ikke mye vind eller bølger til før det blir vanskelig å få øye på den, og svært ofte må vi stoppe opp og vente på bedre vær.

Når været er for dårlig under ordinære sjøpattedyrtokt, prøver vi å utnytte tiden til andre ting. Vi kan feste VHF- eller satellittsendere på enkelte dyr, vi kan jobbe med ID-fotografering av knølhval, eller ta DNA-prøver av forskjellige hvalarter. Da forlater vi ofte den såkalte transektlinjen for så å komme tilbake når forholdene tillater det. Slike avbrudd gjøres når mulighetene byr seg og kan ikke planlegges på forhånd. På integrerte tokt vil det være vanskelig å innpasse. Men slikt arbeid gir oss svært verdifull informasjon om sjøpattedyrenes vandring og dykkeadferd.

knolhval_hale.jpg

En knølval på vei ned. Halebildene på knølhval kan benyttes på samme måte som fingeravtrykk på mennesker. Derfor bruker vi en del tid på å ta slike ID-bilder. Dette gjøres flere steder i Altlanterhavet av ulike organisasjoner, og bilder utveksles og sammenliknes for å få informasjon om dyrenes vandring. Foto: Gjermund Bøthun.

Verdifulle på hver sin måte

De tradisjonelle telletoktene og de nye, integrerte tokene har altså begge sine fordeler. Integrerte tokt kan gi oss nyttig informasjon om matpreferanser - om når og hvorfor ett dyr bestemmer seg for å lete etter andre områder med mat. Men vi har fortsatt behov for separate tokt for å kunne svare på spørsmål om tallrikhet og vandring. Kanskje må vi videreutvikle metodikken vi bruker for å behandle dataene fra telle- toktene, kanskje må vi justere litt på observasjonsmetodikken, eller kan hende vi må forsette med flere ulike typer med tokt.


Se også:
Nytt økosystemtokt i Barentshavet [12.09.03]

 

Fakta om vågehval

Andre norske navn: Kalles også “minke”, som er blitt tatt opp i engelsk
Latinsk navn: Balaenoptera acutorostrata
Maks størrelse: 9 m lang og 5–8 tonn i våre farvann
Levetid: Minst 30 år
Leveområde: I alle verdenshav
Kalvingsområde: Trolig i varmere farvann
Føde: Plankton og fisk
Særtrekk: En av de vanskeligste hvalene å observere fordi den har uanselig blåst og bare er oppe et par sekunder av gangen

Vågehval

Kontaktpersoner