Hopp til hovedteksten

Nyhetsarkiv - September

Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 07.05.2009
elevforedrag_lite.jpg

Forskning for store og små

23.09.2003
Havforskningsinstituttets forskningsstasjon var svært godt besøkt av både store og små da Forskningsdagene 2003 gikk av stabelen i Bergen i helgen. Gutter og jenter, damer og menn i alle aldre lot seg imponere og engasjere av gyrodactylus, lakselus, blåskjell og kamskjell og hva forskerne vet om disse.

Last ned:
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009
MUKDXNVAVXRZUV.jpg

Forsøksanlegg for kunstig oppstrømning på plass i Lysefjorden

03.09.2003
21. august ble et forsøksanlegg for kunstig oppstrømning av næringsrikt dypvann ferdig montert utenfor Lysebotn i Lysefjorden i Rogaland. Formålet med forsøksanlegget er å undersøke muligheten for storskala dyrking av alger innenfor et begrenset fjordområde.

Avgiftning og bedring av vekstforhold for blåskjell
Last ned:
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009
YQGJBXHRCOAJME.jpg

Hvordan står det til under havflaten?

18.09.2003
Med fokus på det marine miljøet kan du lørdag 20. september bl.a få innblikk i hvordan skjell fungerer som miljødetektiver. Da går Forskningsdagene 2003 av stabelen på Zackariasbryggen. Fra kl 1200 til 1600 kan du besøke Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Zacken og lære om hvordan blåskjell kan avsløre miljøsyndere, hvordan kamskjell kan fortelle oss om klimaet for åtte tusen år siden og hva som egentlig er forskjellen på en oppdrettslaks og en villaks.

programmet for Forskningsdagene i Bergen 2003
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009
TTPKLGTMMXVRZG.jpg

Kampen mot lus på oppdrettsfisk: Løsningen ligger i genene

08.09.2003
Over 500 ulike arter med parasittiske krepsdyr er funnet på fisk i Nord-Atlanteren. En av de best beskrevne av disse artene er lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Denne parasitten er kjent for alle som har befatning med laksefisk, enten ved fiske eller i sammenheng med oppdrett.

~ les HI-tema nr. 1 2003
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009
ZKLTOJKIIDBGPI.jpg

Lokalisering av oppdrettsanlegg

08.09.2003
I forbindelse med havbruk innebærer begrepet lokalisering at vi må vurdere bæreevnen der vi vil plassere et oppdrettsanlegg, og tilpasse miljøpåvirkningene etter denne bæreevnen. Dette blir mer aktuelt ettersom anleggene blir større og det blir vanskeligere å finne nye områder for oppdrett.

~ les HI-tema nr. 4 2003
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009
NEHAFWDAGGOOXB.jpg

Med 'Dr. Fridtjof Nansen' i Afrika

17.09.2003
Norske forskningsfartøy pløyer ikke bare norske farvann. FF Dr. Fridtjof Nansen som driftes av Havforskningsinstituttet og eies av NORAD, er et viktig hjelpemiddel i det fiskerifaglige bistandsamarbeidet mellom Norge og det sørlige Afrika.

Nansenprogrammet
Last ned:
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009
janmayen_adventfjorden.jpg

Nytt økosystemtokt i Barentshavet

12.09.2003
I desse dagar føregår ein ny type tokt i regi av Havforskingsinstituttet, eit såkalla økosystemtokt. I løpet av to månader skal det dekke både hydrografi, plante- og dyreplankton, pelagisk fisk som lodde, sild og polartorsk, og botnfisk som torsk, hyse og blåkveite. I tillegg skal det gjerast observasjonar av sel, kval og sjøfugl.

Reportasjar frå blåkveitetoktet rundt Svalbard 1.-16. september
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009

Overvåking av strålefare fra sunket russisk ubåt

02.09.2003
Statens strålevern er sekretariat for og leder Kriseutvalget for atomulykker. Havforskningsinstituttet er faglig rådgiver i Kriseutvalget med spesielt ansvar knyttet til spørsmål om radioaktiv forurensning i det marine miljø og mulig påvirkning på fiskeressursene. I pressemelding 30. august vurderer Statens strålevern at det ikke er akutt strålefare fra ubåten som sank ved innløpet til Murmanskfjorden natt til sist lørdag. En eventuell forurensning på lengre sikt vil bli oppdaget gjennom de etablerte overvåkingsprogrammene som fortløpende måler radioaktivitet i blant annet Barentshavet.

Statens strålevern
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009

Silde- og brislingundersøkelser i fjordene høsten 2002

09.09.2003
Høsten 2002 var 0-gruppeindeksene for brisling lave i alle fjordområdene. Dette var fjerde året på rad med generelt dårlige forekomster av 0-gruppe brisling på Vestlandet, også i det tradisjonelt viktige brislingområdet Hardangerfjorden/ Sunnhordland. Siden 1968 har Havforskningsinstituttet foretatt akustiske mengdemålinger i utvalgte fjorder langs kysten.

~les mer
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009
JAUZCLFZEDGXIE.jpg

Skjelettdeformasjoner

08.09.2003
Laks og ørret har i dag langt bedre vekst enn tidligere. I oppdrettsnæringens første fase var det viktigste å få fisken til å overleve og vokse. Effektive vaksiner gjør også at sykdomssituasjonen i hovedsak er under kontroll, og at antibiotikabruken er minimal.

feilutvikling
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009
knolhval_hale.jpg

Telletokt eller integrerte tokt? - Ja takk, begge deler

15.09.2003
Overvåkning av sjøpattedyr er tradisjonelt blitt gjort på egne tokt der hovedhensikten er å beregne størrelsen på vågehvalbestanden. Såkalte integrerte tokt som nå innføres ved Havforskningsinstituttet, vil gi oss bedre innsikt i hvor sel og hval finner mat på ulike tider av året. Da vil vi også vite med større sikkerhet om vi er på riktig sted til riktig tid når vi skal foreta ordinære telletokt.

Nytt økosystemtokt i Barentshavet
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009
NVSXVYIZDSHUYS.jpg

Velferd og trivsel hos oppdrettsfisk

08.09.2003
Havforskningsinstituttet har de siste årene bygd opp laboratorier og gjennomført prosjekter som omfatter atferd hos laks i merder, trivselsatferd og læring hos kveite, bedøvelse av fisk, vaksineskader, sansebiologi m.m. Fra 2004 vil Havforskningsinstituttet få en egen forskningsgruppe for 'Fiskevelferd og oppdrettsmiljø'.

~ les HI-tema nr. 2 2003
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 08.05.2009

Svært god 2003-årsklasse av hyse

17.09.2003
Foreløpige resultater fra våre forskingstokt viser at hysa igjen har produsert en svært god årsklasse, mens 2003-årsklassene av sild, torsk og lodde er av middels styrke.

Kjell Nedreaas