Senter for havbruk har arbeidet med genetisk karakterisering av hummer i mer enn ti år. Dette har først og fremst vært knyttet opp mot storskala havbeite forsøkene på Kvitsøy samt samarbeid i EU prosjektet ”Genetics of European Lobster”. I sistnevnte prosjekt ble det analysert hummer fra hele utbredelsesområdet, inkludert Middelhavet, og det ble brukt ulike metoder som protein og DNA (mitokondrie; mikrosatellitt) analyser. De viktigste resultatene er nå under publisering.
Prøver fra de første amerikanske hummerne som ble fanget i 2000 i Oslofjorden og på Sørlandet, ble analysert ved senter for havbruk og ved Queens University i Belfast (EU prosjektet). Disse prøvene var tatt fra hummer med fargemønster som lignet amerikansk hummer. Resultatene fra de genetiske analysene viste imidlertid at ca. 1/3 var ”amerikanere”, mens resten hadde både protein og DNA mønster typisk for europeisk hummer. I prosjektet understrekes det at morfologiske forskjeller ikke er pålitelig for å skille mellom de to artene, og at det vil være nødvendig å sammenligne med et større referansemateriale på amerikansk hummer. Denne vurderingen er også bestyrket gjennom undersøkelser i 2003.
En hummer som ble fisket på Tjøme hadde morfologiske trekk som tydet på at den var en hybrid mellom amerikansk og norsk hummer. Hummeren ble overført til Havforskningsinstituttet i januar i år hvor den ble oppbevart i flere måneder for å se i hvilken grad den endret farge morfologi. Det ble tatt prøver til gentiske undersøkelser, og disse ble sammenlignet med et mindre materiale av amerikansk hummer. Resultatene gir ingen indikasjoner på at dette er en hybrid mellom norsk og amerikansk hummer, både protein og DNA mønstrene er typisk for det vi finner på europeisk hummer.
Trenger flere prøver og bedre DNA metoder
Det referanse materialet som ble brukt, dekker ikke det naturlige utbredelsesområdet for amerikansk hummer. Det er derfor viktig å få et større materiale av prøver å sammenligne med. I september i år ble det samlet inn prøver fra St. Lawrence gulfen og i desember vil det bli tatt prøver fra Nova Scotia (sørlig utbredelse). Sammen med Queens University i Belfast vil en arbeide videre med optimalisering av DNA metodene (mikrosatelitt analyser) med sikte på å utvikle diagnostiske metoder til å skille de to artene, eventuell sikker påvisning av hybrider. Introduserte arter kan føre til negative effekter dersom de etablerer seg.
Når det gjelder amerikansk hummer i norske farvann, er kunnskapen vår svært mangelfull. For å kunne vurdere eventuelle fremtidige skadevirkninger trenger vi informasjon om geografisk fordeling, hyppighet i ulike områder, om den formerer seg og ikke minst om den krysser seg naturlig med norsk hummer.
Det har sommeren 2003 blitt gjennomført et forsøk i samarbeid med molekylærbiologisk avdeling ved Universitetet i Hull, der europeiske hunner har fått velge mellom europeiske og amerikanske hanner. Det ser ut til at den europeiske hannen blir foretrukket, men det gjenstår å se om det kan skje krysninger der hunnen ikke har valg, men finner kun en partner. Dette er viktige og grunnleggende forskningsoppgaver som vi arbeider videre med.
