Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

God overleving for ungtorsken og lovende 2002-årsklasser både av torsk og hyse

25.03.2003
Det er resultatet etter vintertoktet i Barentshavet, som er en viktig del av grunnlaget for bestandsvurdering og kvotetilrådning for bunnfiskbestandene der. Toktet ble gjennomført i perioden 27. januar–5. mars. To norske og et russisk forskningsfartøy deltok. Foreløpige resultater kan oppsummeres slik:


Norsk-arktisk torsk

Mengdeindeksen for 1-åringer (2002-årsklassen) er litt over gjennomsnittet. Hele utbredelsen av denne aldersgruppen ble ikke dekket, den gikk langt inn i kaldt vann (under 0 grader). De største konsentrasjonene var i russisk sone, som bare ble dekket av det russiske forskningsfartøyet, samt langs iskanten i nord. Dette, sammen med en observert tendens til redusert dødelighet for ungfisken, gjør at 2002-årsklassen anses for lovende. Hvis dødeligheten holder seg lav, kan 2002-årsklassen gi vekst i fiskbar bestand og gytebestand i perioden 2007–2010.

Samlet sett er mengdeindeksene for 2–4 år gammel fisk godt under middels og blant de laveste på 10 år, men alle aldersgrupper fra 2 til 6 år kommer bedre ut i årets tokt enn det en kunne vente fra fjorårets tokt. Dette tyder på redusert dødelighet, spesielt for ungfisken, og bekrefter dermed en utvikling vi har sett de siste 3–4 år.

Mengden av eldre torsk registrert i dette toktet har økt. Dette er som ventet, men må vurderes i sammenheng med resultatene fra Lofoten-toktet, som nettopp har startet.

Norsk-arktisk hyse

2002-årsklassen ser ut til å være god. Indeksen for alle aldersgrupper fra 1–5 år er over gjennomsnittet. Det ble registrert lite eldre hyse.

Vanlig uer og snabeluer
Indekser på samme lave nivå som de tre foregående år. Fortsatt nedgang for den minste fisken.

Blåkveite
Lite endring sammenliknet med 2002.

Kolmule
Etter 2–3 år med mye ungfisk av kolmule i det vestlige Barentshavet, er det i år registrert betydelig mindre. Disse årsklassene ser ut til å ha vandret ut av Barentshavet, uten å ha blitt erstattet av nye.

 

 

Fakta om nordøstarktisk hyse

Latinsk navn: Melanogrammus aeglefinus
Andre norske navn: Kolje
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: 110 cm og 14 kg
Levetid: Maks 20 år
Leveområde: Langs kysten og i Barentshavet
Hovedgyteområde: Vestkanten av Tromsøflaket
Gytetidspunkt: Mars–juni
Føde: Bunndyr, fisk og egg av sild og lodde
Særtrekk: Hysa er lett kjennelig på den svarte flekken under den fremste ryggfinnen.
 

Nordøstarktisk hyse

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Fakta om snabeluer

Latinsk navn: Sebastes mentella
Andre norske namn: Nebbuer, djuphavsuer
Familie: Scorpaenidae
Maks storleik: 47 cm og 1,3 kg
Levetid: Over 70 år
Leveområde: Barentshavet, Svalbard og kontinentalskråninga (400–600 m) mot Norskehavet sør til britisk sone. Føretek også næringsvandringar ut i det pelagiske Norskehavet (300–450 m)
Hovudgyteområde: Langs heile eggakanten frå britisk sone til Bjørnøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
Særtrekk/artighet: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Snabeluer

Fakta om uer

Latinsk namn: Sebastes marinus
Familie: Scorpaenidae
Maks storleik: 1 meter og meir enn 15 kg
Levetid: Over 60 år
Leveområde: 100–500 meters djup i Nordsjøen–Barentshavet, også i norske fjordar
Hovudgyteområde: Vesterålen, Haltenbanken, Storegga
Gytetidspunkt: April–mai
Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
Særtrekk: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Vanlig uer

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Asgeir Aglen
936 30 658
Kjell Nedreaas
995 38 549