Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Effekter av lakseoppdrett på gyteadferd til vill torsk

23.06.2003
Nedgangen i forekomstene av kysttorsk har vært debattert i pressen i det siste, og oppdrett av laks har vært pekt på som en mulig årsak.

Havforskningsinstituttet i Bergen og Fiskeriforskning i Tromsø forsker på interaksjoner mellom lakseoppdrett og torskens gyteatferd. Prosjektet er ennå i en bearbeidingsfase, men noen resultat er allerede klare.

Bakgrunn
Siden starten av 1980-årene har havbruksnæringen vokst til å bli like viktig som fiskeriene, og fiskeri og havbruk er utpekt som en av fremtidens bærebjelker når oljeinntektene på sikt vil avta. Skal denne utviklingen lykkes, må både fiskeri og havbruk kunne utvikles side om side. Mulige konfliktområder må utredes og tiltak må settes i verk for å hindre negativ påvirkning.

Våre viktigste kommersielle fiskebestander har gyteområder langs kysten, i tillegg til en rekke stedegne bestander. Dersom oppdrettsanlegg legges i tilknytning til slike områder, er det flere teoretiske muligheter for interaksjoner. Det har derfor blitt uttrykt bekymring for at lakseoppdrett har negativ påvirkning på torskens fordelingsmønster i gytesesongen, og dermed muligens også på torskens reproduksjonssuksess.

For å finne ut mer om denne problemstillingen, startet Havforskningsinstituttet i Bergen og Fiskeriforskning i Tromsø et samarbeidsprosjekt i 2002, finansiert av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond gjennom Norges forskningsråd. Prosjektet har en ramme på 3 millioner kr og skal gå ut 2003.

Ved oppstart var vitenskapelig kunnskap om mulige interaksjoner mellom torskens vandring og lakseoppdrett svært mangelfull, og prosjektet måtte ta utgangspunkt i mer generelle problemstillinger og fokusere på torskens adferd i forhold til de mer sannsynlige miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg for å se om det kan påvises noen sammenhenger.

Nærpåvirkning kan omfatte fysiske barrierer, gjødsling og utslipp av ulike slag. Mange lakseanlegg bruker lys på merdene i mørke perioder for å påvirke laksens biologiske rytmer og dermed redusere kjønnsmodningen og øke veksten. I nærområdet vil ekstralyset registreres av torsken og teoretisk kunne påvirke atferd og kjønnsmodning. I dagens oppdrettsanlegg står store mengder fisk, og dersom torsk blir påvirket av kjemiske stimuli (feromoner med mer), vil vandringsmønsteret kunne påvirkes. Påvirkningen kan skje ved at torsk enten bli tiltrukket eller skremt bort. Disse forhold vil også påvirke plankton/byttedyr slik at effektene på torsken kan være indirekte.

Fjernpåvirkning over flere kilometers avstand kan også tenkes. Torsk gyter ofte i bakevjer, og dersom forurensing fra anlegg samles opp i disse retensjonsområdene, vil oksygensvikt med mer, kunne gi økt dødelighet på egg og larver. I tillegg er det ukjent om torskens vandring mot gyteområdet forstyrres når den passerer oppdrettsanlegg. Slike forstyrrelser kan skyldes både de før omtalte signalstoffene fra laksen eller oppløste eller partikulære utslipp fra laksefôret eller fra ekskrementene fra laksen. Det er også kjent at bunnsedimenter som er sterkt organisk belastet frigjør en rekke ulike stoffer som til dels er skadelige for fisk. Dersom oppdrettslokalitetene er sterkt belastet, er det derfor mulig at utslipp fra sedimentene kan påvirke torskens oppførsel og vandringer.

For å finne svar på disse spørsmålene er det gjennomført eksperimentelle forsøk både ved Havforskningsinstituttet og ved Fiskeriforskning, og feltstudien er lagt til Øksfjorden i Finnmark fylke. I tillegg til registrering av miljøforholdene ved oppdrettsanlegg i fjorden (planlagt august 2003), er torskens bevegelser mot gytefeltet i fjorden kartlagt. Feltforsøkene er støttet opp med eksperimentelle studier av torskens adferd i forhold til lukt- og lyspåvirkning fra oppdrettsanlegg.

Foreløpige resultat
Under vinterens gytesesong ble torskens vandring i Øksfjorden undersøkt. Kjønnsmoden torsk (19 stk) ble fanget i garn, merket og satt ut utenfor lakseanleggene og gytefeltene i fjorden. Forsøket tyder på at torsken vandret innover i fjorden , og flere av de merkede fiskene ble registrert på gytefeltene. En av registreringsbøyene var plassert i nærheten av ett av oppdrettsanleggene. Dataene fra forsøket er nå under opparbeiding.

I tillegg til de akustiske merkeforsøkene har vi også gjennomført konvensjonelle merke/gjenfangst forsøk. Torsk ble merket i Øksfjord høsten 2002. Hoveddelen av fisken ble gjenfanget i Øksfjord i relativt kort distanse fra fangststedet. Det er imidlertid også gjenfanget eksemplarer så langt sør som Vesterålen. Ennå er gjenfangstprosenten lav og det er derfor vanskelig å konkludere, men foreløpig ser det ut til at fisken som oppholder i fjorden utenom gytetiden er relativt stasjonær.

Eksperimentelle karforsøk som er gjennomført ved Fiskeriforskning viser at både moden og umoden torsk unnviker vann fra oppdrett. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med hva dette betyr for torsk i naturen, og må undersøkes nærmere.

Fiskere har lenge har uttrykt bekymring for at lakseoppdrett har negativ påvirkning på torskens gyteadferd. En intervjuundersøkelse, med formål å ta i bruk fiskernes lokale erfaringer med oppdrett, ble utført i Altafjordene og Øksfjorden, i samarbeid med Norges Fiskerihøgskole. Kun resultatene fra Øksfjord er ferdig opparbeidet. I Øksfjord forteller fiskere at det har vært en forandring i gytetorskens adferd sammenfallende med en periode med økende oppdrettsaktivitet i den indre delen av fjorden. Adferdsforandringen går på at torsken i stadig mindre grad trekker inn til gytefeltene i fjordens indre del. Det ser ikke ut til at en generell nedgang i torskebestanden kan forklare dette fordi gytetorsken har kommet inn som normalt i de ytre delene av fjorden i samme periode. Fiskerne forteller videre at det er ulike typer torsk som oppholder seg i fjorden til ulike tider på året. De ulike torsketypene har ulik respons på lakseoppdrett. Det er først og fremst innsigsfisk som sies å unnvike områdene med oppdrettsanlegg

Prosjektet er inne i en bearbeiding og rapporteringsfase og sluttrapporten vil først være klar ved årsskiftet. Forsøkene som studerer effekter av lys på vandring og kjønnsmodning er ikke opparbeidet, og miljøundersøkelsene er planlagt til august i år. Vi kan imidlertid allerede nå si at prosjektet har bidratt til å øke kunnskapen om interaksjoner mellom lakseoppdrett og torskens gyteatferd. Den nyervervede kunnskapen vil gjøre oss i stand til å stille mer konkrete spørsmål som kan undersøkes i fremtidige forskningsprosjekter.

Mer om:

For mer informasjon:

  • Forsker Terje Svåsand (prosjektleder), tlf.: 55236991, Havforskningsinstituttet,
  • Forsker Pål Arne Bjørn , tlf: 77667418 mobil: 97617140, Fiskeriforskning
  • Forsker Anita Maurstad (Intervjuundersøkelsene) tlf. 77645576, Norges fiskerihøgskole
  • Web-redaktør Yvonne R. Bonète, tlf. 55238440, Havforskningsinstituttet

 

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN