Hopp til hovedteksten
small_WONLCFSKMMEJRL.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Miljøets innvirkning på torskens reproduksjon

09.01.2003
Ny kunnskap om kjønnsmodningsprosessen hos torsk vil bli viktig for utviklingen av torsk som oppdrettsart, for forvaltning av villtorsken og for regulering av utslipp av miljøgifter til det marine miljøet. Hva kan dette bety for næringsliv og forvaltning?

WONLCFSKMMEJRL.jpg

Gjennom det strategiske instituttprogrammet 'Reproduksjon hos torsk - effekter av naturlige og antropogene miljøfaktorer: Kompetanseoppbygging og metodeutvikling ved Havforskningsinstituttet' er det etablert nye metoder og ny grunnleggende kunnskap om kjønnsmodningsprosessen hos torsk. Dette omfatter kunnskap om den ytre formen (morfologi) til egg og sperm, prosesser knyttet til regulering av antall mulige egg pr kg fisk (fekunditet), endokrin regulering av kjønnsmodningsprosessen, betydning av faktorer som ernæring, lysperiode for modningsalder og fekunditet, samt effekten av enkelte miljøgifter på reproduksjonsbiologien hos torsk.

Bedre vekst ved lysstyring
Inn mot oppdrettsnæringen er de viktigste funnene relatert til muligheter for å utsette alder for 1. kjønnsmodning (puberteten) hos torsk. Hos oppdrettstorsk vil vanligvis 100% av fisken bli kjønnsmoden to år etter klekking, og da gjerne med en snittvekt på 1,5 kg. En del hanntorsk kan også bli modne når de er ett år gamle. Kjønnsmodningen fører til at veksten stopper opp, og oppdrettstorsken taper gjerne 20-30% av kroppsvekten gjennom en gyting. En ønsker at torsken skal være minst 3 kg før slakting, og dette fører til en den må gjennom en gytesesong med påfølgende vekttap og dårlig fôrutnyttelse før den når denne vekten, samtidig som produksjonstiden økes. Lysstyring (bruk av kontinuerlig lys) er vist å kunne utsette 1. kjønnsmodning med ett år i kar, mens en har klart å utsette modningen med 4-6 måneder i merder med

stamfisktorsk_st.jpg

kontinuerlig tilleggslys. Lysstyringen gir også klart bedre vekst både i kar og merder. De gode resultatene med lysstyring har vært en av flere faktorer som har ført til ny interesse for matfiskoppdrett av torsk. Imidlertid er det ønskelig å få til en utsettelse av modningen med minst ett år også i merder, slik at en kan få en mer sesonguavhengig slakting av torsken, og helst få den opp i 4-5 kg før modningen setter inn. Resultatene fra programmet tyder på at en kan oppnå dette ved å øke intensiteten på det kunstige lyset.


Grunnlaget for kjønnsmodning legges tidlig i torskens liv

En mulig årsak til den tidlige modningen i oppdrett kan være høy energilagring i form av stor lever. Oppdrettstorsk har om lag 12% lever i forhold til kroppsvekt, mens villtorsk typisk har 3-6%. En klarte ikke å redusere leverstørrelsen vesentlig ved å mosjonere torsken, mens reduserte fôrrasjoner tidlig i livet reduserte både leverstørrelse og kroppsvekst. Resultatene kan tyde på at grunnlaget for den høye modningen hos oppdrettsfisk legges tidlig i livet, og at en bør tilpasse settefisk-strategien til dette.

Økt forståelse av eggproduksjonen hos torsk
Bilder/fisk/Codegg_linsestadiet_sto.jpgI programmet er det i samarbeid med andre prosjekter funnet en sammenheng mellom kondisjon hos gytebestand i form av energi i lever og eggproduksjon. Eggproduksjonen vil igjen påvirke sannsynlighet for god rekruttering av nye årsklasser hos norsk-arktisk torsk. Dette arbeidet er publisert i Nature (Marshall et al. 2000), og er et viktig bidrag inn mot forståelsen av gytebestand – rekrutteringsproblemstillingen hos torsk. Videre har programmet etablert ny kunnskap om den fysiologiske regulering av fekunditet (antall eggemner) hos torsk. Programmet har altså bidratt til at en i dag har mye bedre forståelse av eggproduksjonen hos torsk, dvs. hvordan den endres med energistatus og gjennom året, og med alderen av fisken.

Effekter av alkylfenoler og PCB på reproduksjonen
Programmet har undersøkt effekten av PCB og alkylfenoler på kjønnsmodning hos torsk. PCBeksponering virker inn på flere av de studerte parametrene, og bekrefter at selv relativt lave PCBkonsentrasjoner kan påvirke reproduksjonsevnen hos torsk. Forsøk med en blanding av alkylfenoler i doser tilsvarende det en finner i nærheten av olje- og gassplattformer, ser ut til å ha østrogenlignede effekter på torsk. Alkylfenol-eksponering påvirket både gonadestørrelse, plasmanivå av kjønnssteroider og plasmanivå av vitellogenin. Vitellogenin er et protein som produseres i lever og blir tatt opp av eggemnene og lagret som plommeproteiner etter prosessering. Dette proteinet produseres normalt sett bare i hofisk, men ble også funnet i høye konsentrasjoner hos hannfisk etter alkylfenoleksponering. Forsøkene tyder på at utslipp av alkylfenoler kan ha negative innvirkning på reproduksjonsevnen hos torsk, men foreløpig har en for lite kunnskap til å forutsi hvilke konsekvenser dette kan ha for de ville bestandene.

Det strategiske instituttprogrammet har økt kompetansen hos de involverte forskerne ved Havforskningsinstituttet, og bidratt til samarbeid med noen av de beste miljøene internasjonalt på reproduksjonsfysiologi hos fisk. Havforskningsinstituttet var sammen med Universitetet i Bergen ansvarlig for å arrangere ’6th International Symposium on Reproductive Physiology in Fish’ i Bergen i 1999. Dette møtet er regnet som den viktigste møteplassen for forskere som arbeider innen reproduksjonsfysiologi i fisk.

Les også: Reproduksjon hos torsk - effekter av naturlige og menneskeskapte miljøfaktorer

Kontaktpersoner:
Prosjektansvarlig Geir Lasse Taranger, tlf. 55 23 63 73
Informasjonssjef Jo Høyer, tlf. 55 23 85 21