Hopp til hovedteksten
5.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Hvorfor nei til oljevirksomhet utenfor Lofoten

12.12.2003:
Kommentar i Aftenposten 11.12.03: To prosesser er i gang med hensyn til oljevirksomhet i nord; den nær forestående utlysning i 18. konsesjonsrunde og spørsmålet om det er forsvarlig å drive helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet. 18. konsesjonsrunde gjelder en ordinær utlysningsrunde i allerede åpnede områder hvor avgjørelsen om hvilke blokker som foreslåes utlyst er gjenstand for en intern diskusjon departementene imellom. Utredning om konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet, ULB, har sin bakgrunn i Regjeringens Sem-erklæringen, og senere i St.meld. nr. 12, Rent og rikt hav. ULBen har vært på offentlig høring og resultatene fra høringsrunden er nå til behandling i departementet. Det synes som det er en viss sammenblanding med hensyn til de to prosessene.


Av Lars Føyn og Erik Olsen, Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet har i sin høringsuttalelse til ULB gitt uttrykk for at under forutsetning om null fysiske utslipp, så kan helårig petroleumsvirksomhet gjennomføres i selve Barentshavet. Når det gjelder områdene fra Røstbanken/Lofotodden til Tromsøflaket så er disse så spesielle og så viktige for våre aller viktigste fiskerier at instituttet advarer mot petroleumsvirksomhet i disse spesielt sårbare områdene.

Området Lofoten – Vesterålen har stor betydning for en rekke ulike næringer og interesser. Hit vandrer torsken (skreien) fra Barentshavet for å gyte, i Vestfjorden og langs kanten av kontinentalsokkelen utenfor Vesterålen overvintrer hovedmengden av silda. Denne rike fiskefaunaen og den varme næringsrike Atlanterhavsstrømmen, kombinert med en smal kontinentalsokkel, gir også næringsgrunnlag for en lang rekke sjøfugl, hval og sel. Dette rike dyrelivet sammen med de minst like spektakulære omgivelsene, gir ikke bare opphav til en rik og viktig fiskerinæring, men framstår som en lysende eksempel for at norsk fisk og sjømat kommer fra et rent hav som vi må bevare også for neste generasjoner.

Lofotens geografiske posisjon i forholdet til Norskehavet og Barentshavet gjør dette til kystens viktigste gyte- og overvintringsområde. De nordgående strømmene  fungerer som et gigantisk transportbånd for fiskeegg og -larver og fører dem til oppvekstområdene  i Barentshavet eller nordover mot Svalbard. Fra Lofotodden til Tromsøflaket finner vi mesteparten av de kritiske stadiene for så godt som alle våre viktigste fiskepopulasjoner konsentrert i tid og rom. Dette gjør denne strekningen, i fiskerisammenheng, spesielt sårbar for ytre påvirkninger. Om uhellet er ute kan store mengder fiskeegg og -larver gå til grunne. Dette vil også ha en negativ effekt på sjøfugl og sjøpattedyr i hele Lofoten – Barentshavsområdet. En stor andel av de eggene som gytes hvert år dør riktignok av helt naturlige årsaker, men en ekstra dødelighet på grunn av en oljeforurensning kan føre til at en årsklasse fisk reduseres betydelig. Dette er havforskernes bekymring og derfor advarer Havforskningsinstituttet mot petroleumsvirksomhet i området Lofotodden - Tromsøflaket

Riktignok har den nevnte ULB statistisk beregnet sannsynligheten for at et oljeutslipp skal skje, som svært liten. Men vi vet alle at en ulykke like gjerne kan skje i morgen som om 100 år eller mer. Det må allikevel understrekes at oljeindustrien er blitt svært flink til å forebygge uhell, og det har ikke forekommet store utslipp fra oljevirksomheten på norsk sokkel siden Bravoulykken i 1977.

I de åpne, isfrie delene av Barentshavet er situasjonen en helt annen. Sannsynligheten for uhellsutslipp er fortsatt til stede i like stor grad som lenger sør, men konsekvensene av et slikt utslipp vil ikke bli like katastrofale som i Lofoten – Vesterålen. Bestandene av fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og annet liv er spredt over store områder, og et oljeutslipp vil derfor bare kunne ramme en liten del av en bestand.

Det er synd at Vår Herre ikke plasserte de mest lovende olje- og gassreservene midt i Barentshavet, langt fra land,  torskeegg, sjøfugl, hval og turister. Når så ikke er tilfelle, må  politikerne veie alle rådene de får opp mot hverandre før beslutning fattes. Dette er ingen enkel oppgave for Regjering og Storting. Havforskningsinstituttet har gitt sitt råd med bakgrunn i tredve års erfaring.

 

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256