Hopp til hovedteksten
2.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Følger kveite med satelitt

04.12.2003:
Fem kveiter ble i midten av november merket av Havforskningsinstituttet med såkalte satellittmerker. De store flyndrefiskene og vandringene deres har frem til i dag vært et stort mysterium, men ved hjelp av merketeknologi fra USA skal hemmelighetene avsløres.


Kveita (Hippogossus hippoglossus) er den største av alle flyndrefiskene, med grå øyeside og hvit blindside. Som ung finnes den på kysten og på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300 - 2.000 meters dyp. Gytingen foregår på 300-700 m dyp, i dype groper på havbanken langs kysten, eller i fjordene. Viktige gyteområder ved siden av Norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davidstredet og på New Foundlands-bankene. Kveita er en art som er svært følsom for beskatning; den er stedbunden, har langsom vekst (kan bli opptil 3 meter) og sein kjønnsmodning (er 7-10 år gammel før den gyter første gang). Foruten minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite med garn, trål, snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember til 31. mars. Til tross for strenge fredningstiltak under gytesesongen, ser det ikke ut til at bestanden av kveite vil ta seg opp. Effektive tiltak for å sikre at bestanden kommer opp på et bærekraftig nivå igjen krever detaljert kunnskap om fiskens utbredelse, vandringsmønster, gyteadferd og lignende.

Pop-up-tags vil gi mange svar

Når kommer kveita inn i fjordene, hvor lenge oppholder den seg der før den vandrer ut igjen, vandrer den ut av fjorden i det hele tatt eller er den bare utilgjengelig for fiskeredskaper, vandrer fisken til samme fjord for å gyte hvert år, tilhører alle kveitene i en fjord samme populasjon, hvor store vertikale og horisontale vandringer kan kveita gjennomføre, hvor ofte spiser den, når på døgnet, oppfører hunn-og hannfisk seg ulikt? Spørsmålene er mange og forhåpentligvis kan disse nye merkene kunne hjelpe oss å få svar på noe av det vi lurer på.

Merkene som ble brukt kalles for satellittmerker, eller pop-up-tags. Disse merkene registrerer temperatur, dyp og endringer i lysintensitet hvert 2 minutt. Merkene vil være festet til fisken frem til 1 juli. Da vil en mekanisme føre til at selve merket frigjøres fra fisken og det vil stige opp til overflaten, mens fisken vil fortsette å svømme i sjøen som før. Merkene vil så sende maksimum- og minimum verdier av de innsamlede dataene, per 12 timer, til en Argos satellitt. Denne sender så dataene videre til oss. Hvis vi skal få tak i alle data som merket registrerer er vi avhengige av at merket blir funnet og sendt tilbake til oss. For å sikre oss at vi vil få inn så mye informasjon som mulig angående vandringsmønster vil også kveita bli merket med et tradisjonelt fiske-merke. På den måten håper vi at hvis kveiten en gang blir fanget, så vil fiskerne ta kontakt med oss slik at vi kan ta ytterligere prøver av hver enkelt fisk.

Disse satellittmerkene gjør det altså nå mulig å få detaljert kunnskap om adferden til fisk uten å være avhengig av at fisken må gjenfanges. Merkene representerer svært avansert teknologi og er dyre i innkjøp, men vi håper at de kan gi oss helt ny kunnskap om kveita og dens liv i dypet. Disse merkene har vært testet ut på tunfisk og kveite i Stillehavet og utenfor kysten av Alaska, men før vi eventuelt starter et større prosjekt i norske farvann, ønsker vi å forsikre oss om at merkene også fungerer optimalt også hos oss. Denne undersøkelsen vil derfor hjelpe oss til senere å skreddersy et større prosjekt hvor vi kan optimalisere prøvetakingsstrategien (antall fisk, optimalt tidspunkt for oversendelse av data over Argos osv.). I første omgang ble derfor bare 5 fisker merket og det ble gjort her på Vestlandet. Skulle vi få penger til å kjøpe flere merker, ønsker vi også å merke fisk i Nord-Norge. Her har vi den største bestanden av kveite og her vil vi mest sannsynlig også finne de største individene av arten.

Nå venter vi bare i spenning på at tiden skal gå og merkene skal dukke opp!

 

 

Fakta om atlantisk kveite

Latinsk navn: Hippoglossus hippoglossus
Andre norske navn: Hellefisk, helleflyndre, kvitkveite
Familie: Pleuronectidae (flyndrefamilien)
Maksimal størrelse: Over 3,5 m og nærmere 300 kilo (hunn). Hannene blir opptil 50 kilo
Levetid: Opptil 60 år. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene
Leveområde: Unge kveiter lever på kysten på relativt grunt vann, store kveiter finnes ute i de store havene
Utbredelse: Begge sider av Nord-Atlanteren og tallrik utenfor Newfoundland og Labrador. Finnes fra Cape Cod (USA) til nordover vestkysten av Grønland, i belte fra Øst-Grønland og Island over Svalbard til Novaja Semlja og helt ned mot Biscaya
Gyteområde: Foregår på 300–700 m dyp, i dype groper på fiskebankene langs kysten eller i fjordene.
Gytetid: Fra desember til mai.
Føde: Utpreget rovfisk som spiser bunnfisk som brosme, ulker og hyse, samt mer pelagiske arter som torsk, sild, lodde og blekksprut

Kveite