Kan amerikanerne duge ved mangel på europeere?
Vi antar at kjemisk kommunikasjon kan være med på å hindre denne paringen, men dette er ikke utredet. Reproduksjonsmekanismer kan være ganske komplekse, og andre komponenter enn luktesignaler kan være medvirkende, som for eksempel atferd. Selve paringsatferden ser ut til å være svært lik mellom artene.
Det må derfor taes et forbehold om et annet utfall dersom hunnen ikke hadde hatt et reelt valg. Det er kun i korte perioder den er paringsklar. Vi vet ikke om manglende evne til å tolke den andre artens kjemiske signaler vil være tilstrekkelig for å hindre ”panikkparing” i et tilfelle der hunnen kun har timer/dager til rådighet for å pare seg, og det bare er amerikanske hanner tilgjengelig.
Nye, uheldige arter
Ellers så bekreftet arbeidet at artene oppfattet hverandre som en konkurrent om skjul og mat, med samme døgnrelaterte aktivitetsmønster og behov for skjul. Det ble i tillegg sett at mye av den importerte amerikanske hummeren bar på rur, som vi ikke fikk artsbestemt. Dette kan være nye arter for europeiske farvann, og enda en grunn til å unngå at importert hummer kommer ut i våre farvann.
Forsøkene ble gjennomført i samarbeid mellom Universitetet i Hull og Havforskningsinstituttet i Norge, med tilleggsstøtte fra Direktoratet for Naturforvaltning.
Se også:
Sammendrag av sluttrapporten
Den fullstendige sluttrapporten Makevalg hos homarid hummer; kan de gjenkjenne sin egen art? Fisken og Havet nr. 1-2003.
