Den totale biomassen av sild var nær 440 000 tonn, hvorav nordsjøhøstgytere utgjorde 64%. Gytebestanden var dominert av 1998- og 2000-årsklassene; dvs. 2- og 4-ringere. Vestlig baltiske vårgytere utgjorde ca. 160 000 tonn. I tillegg ble de faste hydrografiske snittene Oksøy - Hanstholm, Hanstholm - Aberdeen, Utsira - Start Point og Fedje - Shetland tatt med CTD.
~ les mer
Akustisk tokt for mengdeberegning av nordsjøsild og brisling
13.08.2003
Toktet, som var den norske delen av et internasjonalt samarbeidstokt (ICES), ble gjennomført med F.F. Sarsen, 1-22.juli 2003. Det norske området var begrenset av 56 30'N og 62 00'N, og 02 00'Ø og 04 00'Ø.
Fakta om brisling
Latinsk navn: Sprattus sprattus
Andre navn: Sprat (engelsk og fransk), sprott (tysk), collace (sp), skarpsill (svensk)
Familie: Clupeidae
Maksimumsstørrelse: 19,5 cm og 54 g
Levetid: Sjelden mer enn 4–5 år
Leveområde: Fra Svartehavet til Finnmark; i kyst- og fjordområdene langs kysten fra svenskegrensen og nordover, men sjelden nord for Helgelandskysten. De viktigste områdene er Østersjøen, Skagerrak–Kattegat og Nordsjøen
Hovedgyteområde: Er ikke kjent. I våre nærområder gyter brislingen pelagisk i Nordsjøen, Skagerrak–Kattegat og i fjordene
Gytetidspunkt: Lang gytesesong. Den viktigste perioden antas å være i mai–juni
Ernæring: Planktonspiser med små krepsdyr (hoppekreps) som viktigste føde. Den er selv en viktig matfisk for andre arter som sjøørret, hvitting, torsk og andre torskefisk
Fakta om nordsjøsild
Latinsk navn: Clupea harengus Familie: Clupeidae
Maks størrelse: Sjelden større enn 25
cm og 0,5 kg
Levetid: Sjelden mer enn 15 år
Leveområde: Nordsjøen, Skagerrak og
Kattegat
Hovedgyteområde: Nordvestlige
Nordsjøen (Shetland)
Gyteperiode: Fra juli–august til oktober
Føde: Dyreplankton
Særtrekk: Silda begynner å gå i stim allerede
når den er 3–4 cm lang
