Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Kolmule - bestanden fortsatt høy, men rekrutteringen usikker

30.04.2003
Årets kolmuletokt vest av De britiske øyer er avsluttet, og beregnet bestand ligger om lag på nivå med resultatene fra tilsvarende tokt i 2002. Det betyr at gytebestanden ifølge målingene holder seg på et toppnivå til tross for at det de tre siste årene har vært landet omkring 5 mill tonn kolmule. Det er langt over de vitenskaplige anbefalingene og er historisk rekord i dette fisket.

Årets undersøkelser bekrefter fjorårets resultat ved at 2000-årsklassen er rekordstor og dominerer både bestanden og fangstene i 2003, og situasjonsbildet for bestanden er dominert av en eksepsjonell rekrutteringssituasjon for årene 1995-2000. Målingene viser svakere rekruttering for nyere årsklasser, og dette vil påvirke bestanden allerede i 2004.

Kolmuletoktet ble gjennomført i perioden 29 mars til 27 april og dekket området fra Porcupine-banken vest av Irland til Færøyene-Shetland-kanalen. I tillegg ble også Rockall-området undersøkt. Fine værforhold gjorde de akustiske registreringsforholdene gode. To russiske forskningsfartøy gjorde tilsvarende undersøkelser, men startet noe før oss og dekket et større område. Deres beregninger ligger noe høyere enn våre, noe som er ventet ut fra deres større dekningsområde og tidligere gjennomføring.

Registreringen av fem rike årsklasser i løpet av seks år, som er helt eksepsjonelt, kan forklare hvorfor kolmulefangstene har økt betydelig de siste årene. Det vanlige ville være 1-2 sterke årsklasser i løpet av denne perioden.

Situasjonen for 2001- og 2002-årsklassene er fremdeles noe uklar. 2001-årsklassen bidrar allerede i år i gytebestanden, men er helt klart betydelig svakere enn den rekordsterke 2000-årsklassen. Vi har ikke noe godt, uavhengig, rekrutteringsmål på kolmula. Når vi under toktet på gytefeltet får de første pålitelige målene på en årsklasse er årsklassen allerede sterkt beskattet. Målingene på gytefeltet kommer altfor sent i fiskens liv til å være et godt grunnlag for framskrivinger av bestanden.

Toktresultatene blir nå oversendt arbeidsgruppen for nordlig, pelagisk fisk i ICES som i løpet av de neste to ukene vil forta en ny vurdering av bestandssituasjonen ut fra alle tilgengelige data.

Se også rapporten fra kolmuletoktet.

 

Fakta om kolmule

Latinsk navn: Micromesistius poutassou
Andre norske navn: Blågunnar, blåhvitting, kolkjeft
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: 50 cm og 800 g
Levetid: Opptil 20 år, men sjelden over 10 år
Leveområde: Hele Nord-Atlanteren fra Svalbard til Marokko samt Middelhavet
Hovedgyteområde: Vest for De britiske øyer
Gytetidspunkt: Februar–april
Føde: Spiser krill, amfipoder og småfisk
Særtrekk: Har fått navnet kolmule fordi munnhulen og gjellehulene er svarte

Kolmule

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Harald Gjøsæter
414 79 177