Hopp til hovedteksten
krabbeteine_seleksjon.gif
Utskriftsvennlig versjon

Fluktåpninger i kongekrabbeteiner - mye mindre småkrabber

03.10.2002
Under teinefisket etter kongekrabbe kastes en stor del av krabbene på havet igjen fordi de er under markedsstørrelse eller under minstemålet. I tillegg til å være arbeidskrevende for fiskerne, fører dette trolig til økt dødelighet for småkrabbene som kastes ut da de lett kan bli skadd eller fryse i hjel under prosessen. Dette problemet kan reduseres ved å sette inn såkalte fluktåpninger i teinene slik at småkrabbene har mulighet til krype ut før teina trekkes.

Fangstseksjonen ved Havforskningsinstituttet har nylig gjennomført to tokt i Varangerfjorden der runde fluktåpninger med ulike diametere ble testet ut (fluktåpningene og teinene er vist på tilhørende figurer og bilder). I august ble det foretatt observasjoner av kongekrabber i teiner med undervannskamera samtidig som et innledende fiskeforsøk ble gjennomført, og i september ble teiner med fluktåpninger testet i et mer omfattende fiskeforsøk med et kommersielt fartøy (MS ”Eskil”).

Observasjonene med undervannskamera i august viste at småkrabbene raskt begynte å krype ut av fluktåpningen etter at de hadde kommet seg inn i teina. Under fiskeforsøket i september ble vanlige teiner sammenlignet med teiner utstyrt med fluktåpninger. Forsøket resulterte i fangst av mer enn 8000 kongekrabber (disse ble satt ut igjen etter at lengden på skallet var målt). Fluktåpninger med følgende diametere ble testet ut: 160 mm, 180 mm og 200 mm.

  • Teiner med fluktåpninger på 160 mm fanget 55 % prosent færre kongekrabber under 137 mm skallengde (minstemål) i forhold til vanlige teiner. Krabber større enn 135 mm (ca. 2 kg) krøp ikke ut av fluktåpningene i noe særlig grad.
  • Teiner med fluktåpninger på 180 mm fanget ca. 70 % prosent færre kongekrabber under 137 mm skallengde (minstemål) i forhold til vanlige teiner. Krabber større enn 145 mm (ca. 2.6 kg) krøp ikke ut av fluktåpningene i noe særlig grad.
  • Teiner med fluktåpninger på 200 mm fanget ca. 70 % prosent færre kongekrabber under 137 mm skallengde (minstemål) i forhold til vanlige teiner. Krabber større enn 155 mm (ca. 3.3 kg) krøp ikke ut av fluktåpningene i noe særlig grad.

Ståtiden til teinene i fiskeforsøket i september var ett døgn, mens to døgns ståtid ble brukt i det innledende forsøket i august . To døgns ståtid førte til at enda flere krabber under minstemålet krøp ut av teinene. De fleste hunnkrabbene er mindre enn minstemålet på 137 mm. Derfor vil bruk av fluktåpninger i teiner trolig redusere dødeligheten for hunnkrabber, noe som er en fordel for reproduksjonsevnen til bestanden av kongekrabbe.

ring_naermt.jpg
i dette forsøket ble laget i rustfritt stål (4-6 mm), og
krabbeteine_seleksjon.gif
(se tilhørende bilder). Det finnes selvsagt også andre måter å lage fluktåpninger på, og resultatene fra fiskeforsøket angir fornuftige størrelser på åpningene.

Arbeidet som nå er utført har sin bakgrunn i et toårig prosjekt som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Havforskningsinstituttet og Ordningen med fiskeforsøk og veiledningstjeneste. HI er faglig ansvarlig, mens Fiskeridirektoratet koordinerer hele prosjektet som også impliserer stolpegarn. Prosjektet styres av en gruppe hvor Finnmark fiskarlag har en sentral rolle.

Kontaktpersoner:

Forsker Dag Furevik 55 23 68 29
Forsker Are Salthaug 55 23 86 73
 

Fakta om kongekrabbe

Latinsk namn: Paralithdodes camtschaticus
Utbreiing: Langs kystområda og til havs i det sørlege Barentshavet, på djup frå ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Storleik: Blir sjeldan 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvatn
Føde: Botndyr og plantar. Børstemark og små muslingar står øvst på lista over bytedyr.

Kongekrabbe

Se også