Hopp til hovedteksten
NNIGWFLIMTPYMA.gif
Utskriftsvennlig versjon

Jevnlige målinger langs faste kurser - hvor og hvorfor

15.10.2002
Siden 1929 har Havforskningsinstituttet gjort observasjoner langs en rekke faste kurser i havområdene langs norskekysten. En slik fast kurs fra et punkt til et annet kalles et snitt. For hvert snitt innebærer observasjonene at det blir tatt ulike prøver som kan fortelle noe om havmiljøet og fiskens vekst og vandring. Det tas forskjellige typer prøver avhengig av hvilket snitt det er snakk om.

 
De stiplede linjene på kartet over viser de faste kursene som utgjør snittene. Hvert snitt har et navn; f.eks. Kolasnittet. Dette snittet har russerne foretatt observasjoner på fra tidlig på 1900-tallet. Røde stiplede linjer er historiske snitt. Blå stiplede linjer er snitt hvor det fremdeles blir tatt prøver.

På noen faste snitt blir det jevnlig målt bl.a. temperatur, saltholdighet og strømmer. Dette kalles oseanografiske snitt. På andre faste snitt blir det bl.a.tatt prøver av plankton, larver og fisk. Disse kursene kalles biologiske snitt. Jevnlig prøvetaking langs en rekke faste kurser gir nyttig informasjon om tilstanden til våre havområder. Resultater fra disse observasjonene gir tidsserier med opplysninger som kan brukes til å tolke hendelser som inntrer i våre havområder og de kan gi en pekepinn på foventede scenarier. F.eks kan strømmålinger fortelle noe om hvordan miljøgifter spres med strømmen fra et havområde til et annet. Men slike tidsserier kan også si noe om størrelsen på fiskebestander og hvor fisken befinner seg, bl.a. med hensyn til temperatur og mat i sjøen.

snitt_nordsj_katteg_skagen.gif

  Kartet viser snitt i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. De blå snittene er snitt i drift, mens de rød viser historiske snitt.

 

Mer om Havforskningsinstituttets målinger langs faste snitt finner du også i Havets miljø 2002.
I forordet til Havets miljø 2002 får du et greit innblikk i hva observasjoner og havovervåking brukes til i forskningen.

Her ligger en oversikt over alle snittene som Havforskningsinstituttet har gjort målinger på før og nå.

 

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet