Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

ICES Anbefaler full stopp i torskefisket i Nordsjøen

21.10.2002
Bestanden av nordsjøtorsk er på et historisk lavt nivå, og den rådgivende komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) anbefaler full stopp i fisket av torsk i Nordsjøen. Hyse og hvitting blir tatt i et blandingsfiske med torsk. Rådet for torsk er derfor også styrende for rådet på disse to andre artene. For sei i Nordsjøen anbefales en kvote på maksimalt 193 000 tonn for neste år. For nordøstatlantisk makrell anbefaler ICES at fangsten ikke overstiger 542 000 tonn. For lodde i Barentshavet anbefales en kvote på inntil 310 000 tonn i 2003.

Torsk i Nordsjøen

Torskebestanden i Nordsjøen er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært under føre-var-grensen siden 1984 og var i 2001 på et historisk lavnivå. ICES peker på at muligheten for kollaps i bestanden er høy. Fiskedødeligheten er meget høy, og har vært over føre-var-grensen siden tidlig på 1980-tallet. Med unntak av 1996-årsklassen har rekrutteringen siden 1987 vært under gjennomsnittet. 1997- og 2000-årsklassene er de laveste som er målt. Lav bestand, dårlig rekruttering og høy fiskedødelighet gjør at ICES anbefaler å stenge alle fiskerier etter torsk. Dette vil gjelde både det direkte fisket og fiskerier som tar torsk som bifangst. Dette og andre tiltak må være virksomme inntil det er klare bevis for at bestanden igjen er blitt så stor at den kan gi god rekruttering. Gytebestanden er nå så langt under tidligere bestandsstørrelser at bestandens biologiske dynamikk er ukjent.

Også bestandene av hvitting og hyse er høstet utenfor sikre biologiske grenser. Fordi hyse og hvitting for det meste blir tatt i et blandingsfiske med torsk, vil rådet for torsk også styre rådet for begge disse artene. Dersom det ikke kan vises at det finnes måter å fange hyse og hvitting på uten at torsk blir fanget eller kastet ut, bør fiske etter hyse og hvitting heller ikke tillates.

Sei og breiflabb i Nordsjøen

Seibestanden er innenfor sikre biologiske grenser. ICES anbefaler at kvoten for sei i 2003 bør være mindre enn 193 000 tonn, fordelt på 176 000 tonn i Nordsjøen og 17 000 tonn vest av Skottland. Det ligger ingen langsiktig gevinst i utbytte ved å øke nåværende beskatningsgrad. Ved å holde kvoten på nåværende nivå (135 000 tonn) vil man sikre et jevnere utbytte over lengre tid.

For første gang presenterer ICES bestandsberegninger av breiflabb i Kattegat/Skagerrak, Nordsjøen og vest av Skottland. Utbredelse og vandring mellom disse områdene rettferdiggjør en felles forvaltning. Beregningene skiller ikke mellom de to breiflabbartene i området. Bestanden av breiflabb blir høstet utenfor sikre biologiske grenser. ICES anbefaler en kvote for breiflabb på mindre enn 6.700 tonn i 2003 for hele området. Fisket etter breiflabb økte raskt i perioden fra 1981 til 1997. Etter dette har fisket avtatt noe, selv om fiskeriet har ekspandert til dypere og vanskelig tilgjengelige fangstområder.

Makrell i Nordøst-Atlanteren

Makrellen i Nordøst-Atlanteren forvaltes som en bestand (nordøstatlantisk makrell). Den består av tre gytekomponenter; den vestlige, den sørlige og den i Nordsjøen. Gytebestanden er innenfor sikre biologiske grenser, men beskattes med en fiskedødelighet som er over føre-var-grensen. Gytebestanden av nordøstatlantisk makrell er fortsatt i god forfatning og ble beregnet til 3 mill. tonn i 2002. ICES anbefaler at kvoten for 2003 ikke overstiger 542 000 tonn. Dette omfatter fangst i alle områder der nordøstatlantisk makrell fanges.

Lodde i Barentshavet

Loddebestanden er innenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden var i september 2002 beregnet til 1,3 mill. tonn. Selv om det ikke fiskes, er det beregnet at den modnende bestanden vil reduseres til 0,7 mill. tonn ved gytetidspunktet i april 2003. Nedgangen skyldes at både torsk og sjøpattedyr vil beite på loddebestanden fra oktober i år og fram til gyting.

For ikke å komme under foreslått minimumsnivå på gytebestanden, anbefaler ICES at totalfangsten ikke overstiger 310 000 tonn. Anbefalingen bygger på at fisket må foregå i perioden januar til april, og at det bare er gytebestanden det skal fiskes på.

Sammendrag av ICES' anbefalinger for:

  • Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal
  • Hyse i Nordsjøen og Skagerrak
  • Hvitting i Nordsjøen og Den engelske kanal
  • Sei i Nordsjøen og vest av Skottland
  • Makrell
  • Lodde i Barentshavet
  • Breiflabb i Kattegat/Skagerrak, Nordsjøen og vest av Skottland
  • Rødspette i Nordsjøen
  • Tobis i Nordsjøen
  • Øyepål i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat
  • Reker i Norskerenna og Skagerrak

 

Kontaktpersoner

Forsker Odd Smedstad, tlf. 55 23 86 83 (arb.) / 55 31 77 06 (priv.)
Forsker Harald Gjøsæter, (lodde og makrell) tlf. 55 23 84 17 (arb.) / 41 47 91 77 (mob.)
Forskningsdirektør Åsmund Bjordal, tlf. 55 23 86 90 (arb.) / 90 69 67 01 (mob.)
Informasjonssjef Jo Høyer, tlf. 55 23 85 21 (arb.) / 95 11 92 16 (mob.)

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
Nordsjøen og Skagerrak