Hopp til hovedteksten
torsk_og_klima.gif
Utskriftsvennlig versjon

Torskebestanden mer påvirket av klimavariasjoner

03.06.2002
Effekten av klimavariasjoner på rekrutteringen til norsk-arktisk torsk er et område som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Temperaturen virker inn på veksten.Turbulens virker inn på mattilgangen til fiskelarver ved lave matkonsentrasjoner. Lys virker inn på planteplankton og videre til fiskelarvenes mattilgang via dyreplankton.

Endringer i disse klimaparametrene kan få store innvirkninger på fiskebestandene, spesielt på larve- og ungfiskstadier og dermed rekrutteringen til bestanden. Samtidig lever ikke fisken av klima. Høy temperatur er for eksempel en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig betingelse for god vekst.

NAO-indeksen og transport av varmt atlantisk vann

Mye av klimavariasjonene har sammenheng med vindsystemet langs kysten vår. Økt vind gir økt innstrømning av varmere atlantisk vann til de norske havområder. Vinden styres i sin tur av trykkfeltene i regionen. I hovedtrekk er lufttrykket ved Island lavere enn ved Portugal. Derfor er det utviklet en indeks, NAO-indeksen (the North Atlantic Oscillation index), beregnet på basis av denne trykkforskjellen. Ved å følge endringer av denne indeksen får vi verdifull innformasjon om variasjoner i de dominerende vindfeltene langs kysten vår, og dermed også informasjon om variasjoner i transporten av varmt atlantisk vann inn i våre havområder.

Koblingen ungfisk/NAO-indeks blir sterkere

På midten av 70-tallet flyttet trykkfeltet ved Island seg østover. Samtidig fikk vi kraftige svingninger i NAO med en syklus på ca 8 år. Dette medførte at vi med samme NAO-indeks som tidligere fikk sterkere vinder langs kysten enn tidligere. Samtidig ser vi i tidsserier at koblinger mellom ungfisk og NAO-indeksen blir sterkere.

Denne endringen, som kan tolkes som en sterkere påvirkning av klimavariasjoner på rekrutteringen til fisket, skjedde samtidig som en endring av fordelingen av gytebestandens sammensetning. Etter midten av 70-tallet var antall eldre gytere (9-åringer og eldre) sterkt redusert, mens antall unggytere (3-7-åringer) var økende (etter 1980 er det registret gyting for torsk helt ned til 3-årsalder). Dette illustreres i vedlagte figur.

 

torsk_og_klima3.gif

Figuren viser alderssammensetningen av gytebestand (i tonn) for norsk arktisk torsk. Den svarte linjen viser 9-åringer og eldre, den blå 8-åringer og den røde 3-7-åringer.


Yngre gytebestand

Vi fikk altså en situasjon etter midten av 70-tallet med en mye yngre gytebestand enn i perioden tidligere. Om dette er koblet vet vi ikke, men effekten er av vi nå har en torskebestand som er mer påvirket av klimavariasjoner enn tidligere.