Hopp til hovedteksten
XLUNKOZBJMLFZF.gif
Utskriftsvennlig versjon

Torskens genom - Genkartlegging og biologi hos torsk (Gadus morhua)

17.12.2002
Havforskningsinstituttet planlegger sammen med de andre store norske fiskeriforskningsmiljøene (Universitetet i Bergen, Norges fiskerihøgskole, Ernæringsinstituttet og Fiskeriforskning) å kartlegge torskens genom og gjennomføre målrettede funksjonelle genomstudier. Kartlegging av torskens genom vil være innfallsporten til forståelse av de mekanismer som styrer og regulerer fiskens reproduksjon, rekruttering, immunforsvar og helse, vekst og utvikling. Kunnskapen vil være av stor nytte i framtidig akvakulturforsking, men også av fundamental betydning for forvaltningen av ville bestander og interaksjoner mellom vill- og oppdrettsfisk. Prosjektet er beregnet å koste om lag 150 millioner kr over 5 år.

USA har kartlagt menneskets og musens genom, kineserne kartlegger risens og danskene satser på å kartlegge grisens genom. Skal Norge gi sitt bidrag er vel torsken det selvskrevne valg?

Torsk er en av våre viktigste fiskeressurser, og har også store muligheter for å bli en betydelig oppdrettsart både nasjonalt og internasjonalt. Den raske teknologiske framgangen innen molekylærbiologi og bioinformatikk, gjør det nå mulig å kartlegge arvemassen (genomet) hos torsk i løpet av noen få år, og åpner muligheten for storskala funksjonelle genomstudier av torsk. Funksjonelle genomstudier av torsk vil representere en viktig vitenskapelig og praktisk tilnærming til en kartlegging av det genetiske grunnlaget for effektiv oppdrett av torsk, for å forstå prosesser i de naturlige bestandene og for å kunne påvise effekter av forurensing og andre menneskelige aktiviteter.

Biologiske prosesser er, på sitt mest grunnleggende, regulert av uttrykk av gener med etterfølgende prosessering og integrering til en individrespons på et ytre eller indre signal til organismen. Torskens tidlige utvikling representerer faser med intens celledeling og differensiering av celler til organer og vev. De viktigste signalsubstanser for celledifferensiering er vitamin A, D, DHA og EPA, og der disse næringsstoffenes form og mengde vil være avgjørende for suksess i tidlig utvikling. Gjennom embryo og larvefasene skjer en kontinuerlig utvikling og differensiering av muskulatur, skjelett, sansesystem, fordøyelsessystem, tidlig kjønnsdifferensiering og utvikling av anlegg for gonader, respirasjonsorganer og sirkulasjonssystemet, samt immunsystemet. Torsken utvikler først voksne karaktertrekk, bl.a. muskelstruktur, sanse- og nervesystem, fordøyelsessystem og respirasjonssystem, i løpet av metamorfosen. De nye mulighetene som ligger i storskala funksjonell genomforskning, muliggjør studier av tusenvis av gener som er viktig for disse utviklingsbiologiske prosessene.

Forutsetningen for effektiv funksjonell genomforskning er at store deler av genomet er kjent. Kartleggingen av genomet i atlantisk laks er allerede påbegynt både nasjonalt og internasjonalt, mens lite er gjort på dette feltet for torsk. Data som foreligger viser at laksegenomet er ca. 8 ganger større en torskegenomet, og torskegenomet synes å være organisert på en meget enkel måte sammenlignet med laks. Dette tyder på at det vil være betydelig enklere og raskere å få fullført et prosjekt for å kartlegge torskens genom enn for laks. Erfaringene fra lakse-, sebrafisk- og bakterien Methylococcus capsulatus genomprosjektene vil også forenkle et torskeprosjekt vesentlig og kunnskapsutbyttet i forhold til økonomisk satsing vil være betydelig forbedret.
Prosjektet er kalkulert å koste om lag 150 millioner kr.

Kontaktperson:

Forskningsdirektør Ole Torrissen, tlf 55 23 63 71