Hopp til hovedteksten

Nyhetsarkiv - August

Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 27.03.2009

Betyr en økning i gytebestanden i dag at bestanden av norsk-arktisk torsk vil øke fremover?

10.08.2002
Andelen modne 6-åringer i 2002 er den nest høyeste som er målt nest etter 1992, mens andelen modne 7-åringer er målt høyere i to tilfeller (1983 og 1992). Historien siden 1946 har vist en utvikling mot stadig tidligere kjønnsmodning.

~ les mer i HI-nytt nr 10 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 27.03.2009

En levende skjærgård forutsetter vern av biologiske verdier i sjøen

01.08.2002
På land har det de siste 30 årene foregått en utstrakt kartlegging og verdifastsetting av naturområder. Tilsvarende systematisk kunnskap om hvor de verdifulle marine områdene er lokalisert langs kysten mangler vi. Havforskningsinstituttet ønsker å bidra til å kartlegge og kartfeste viktige biologiske verdier i sjøen, dvs. kystnære fiskeressurser, slik som gyteplasser og oppvekstområder for marine larver og yngel, vegetasjonsforhold og marine naturtyper. Det skal i første omgang gjøres gjennom Tvedestrandsprosjektet, som ferdigstilles i januar 2003.

~ les HI-nytt nr 1 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 27.03.2009

Godt og rikt kystmiljø - ren mat

08.08.2002
Havforskningsinstituttet skal være en kunnskapsleverandør for ansvarlig bruk av mulighetene i kystsonen og har opprettet et eget Senter for kystsone for bedre å kunne ivareta denne oppgaven.

~ les mer i HI-nytt nr 9 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 27.03.2009

Hvordan holde torskefisket lønnsomt?

08.08.2002
Med en så høy beskatningsgrad som vi har hatt de 4-5 siste årene har det norsk-arktiske torskefisket gått med underskudd.

~ les mer i HI-nytt nr 8 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 27.03.2009

Kan vi dyrke fjordane våre?

07.08.2002
Kan vi auke produksjonen i fjordane våre ved å skape ei kunstig oppstrøyming av næringssalt frå djupare vasslag? Inst i Lysefjorden i Rogaland skal dette no testast ut.

~ les mer i HI-nytt nr 7 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 27.03.2009

Kolossale følgjer av ein ekstra varmegrad

06.08.2002
Høg sjøtemperatur i Barentshavet og Norskehavet gir god rekruttering og høg vekst hos dei fleste fiskebestandar. Dette skuldast eit innfløkt samspel mellom fleire fysiske og biologiske tilhøve. Ein fattig varmegrad ekstra kan auke torsken sitt loddekonsum med heile ein million tonn lodde. Slikt blir det torskevekst av.

~ les mer i HI-nytt nr 6 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 27.03.2009

Kysttorsk: Genetiske analyser påviser lokale bestander

03.08.2002
En ny genetisk studie av torsken langs Skagerrakkysten, fra Østfold til Vest-Agder, er gjennomført. Resultatene viser store genetiske forskjeller mellom individuelle torsker, men også at torsker fra samme lokalitet er mer lik hverandre genetisk. Dette tyder på at kysttorsken er delt inn i separate, lokale bestander som bare i begrenset omfang blander seg med hverandre.

~ les mer i HI-nytt nr 3 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 27.03.2009

Norsk-arktisk torsk: Eggmengda gir bra varsel om årsklassestyrke

05.08.2002
Rekrutteringa av norsk-arktisk torsk er svært variabel. Mange faktorar verkar inn på kor stor overlevinga blir frå gyting til tre år gamal torsk. No vil Havforskingsinstituttet samle all kunnskapen til ein ny prognosemodell som skal brukast i bestandsberekningane av norsk-arktisk torsk.

~ les mer i HI-nytt nr 5 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 27.03.2009

Notfanga torsk best til oppdrett?

12.08.2002
Ved å bruka not i staden for snurrevad, oppnår ein høg overleving av torsk og symjeblæra vert ikkje punktert. Dermed kan ein unngå mellomlagring av torsk i flatbotna merdar. Torsken kan dermed lagrast på eller nær fangstfeltet i vanlege seilagringsposar. Ved å fora slik torsk over sommaren, kan ein forsyna marknaden med fersk torsk ut over hausten og vinteren.

~ les mer i HI-nytt nr 12 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 26.03.2009

Ny sensor for nøyaktig måling av botnkontakt og tauetid

04.08.2002
Måling av nøyaktig tauetid eller tauedistanse er viktig for utrekning av sveipt areal eller avsilt volum i tokta for mengdemåling av torsk og hyse med botntrål. Særleg har dette blitt meir aktuelt når dei statistiske analysane av historiske data viser at ein oppnår ein klar gevinst i presisjon ved å nytta enda kortare tauetid enn dei 30 minutta vi nyttar i dag på kvar stasjon.

~ les mer i HI-nytt nr 4 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 26.03.2009

Perspektiver for havbeite i Norge

13.08.2002
Hummerfisket i Norge er i dag på et minimum i forhold til for ca. 60 år siden. Da utgjorde fangstene 30–40 % av det totale uttaket i Europa. Fisket har derfor liten kommersiell betydning, men i kystområdene er det stor interesse for å bygge opp bestandene igjen.

~ les mer i HI-nytt nr 13 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 26.03.2009

Slutt på bifangst av sei og torsk i sildetrål

11.08.2002
Fangstseksjonen ved Havforskingsinstituttet fekk god nytte av si lange røynsle med bruk av skiljerist i trål då dei i løpet av to fiskesesongar greidde utvikla ei rist som i praksis sorterer ut all bifangst av stor sei.

~ les mer i HI-nytt nr 11 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 26.03.2009

Tapte garn er en internasjonal utfordring

14.08.2002
Garn og andre fiskeredskaper som blir mistet på fiskefeltene, fører til store økonomiske tap. På dypere vann kan garn fiske over lang tid og undersøkelser viser at dette “spøkelsesfisket” i de mest uheldige tilfellene kan vare i fem til syv år.

~ les mer i HI-tema nr 1 2002
Publisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 26.03.2009

Verdens største dypvannskorallrev oppdaget ved Røst

02.08.2002
Havforskningsinstituttet har funnet og kartlagt det som viser seg å være det største dypvannskorallrevet noensinne av Lophelia-typen. Det ligger på en bratt og ulendt del av eggakanten utenfor Røst i Lofoten, nord for Trænadypet.

~ les HI-nytt nr 2 2002