Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Forskning på delfiner

24.04.2002
Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) mener at vi mangler viktig kunnskap om springere og anbefaler medlemslandene å prioritere forskning på disse artene. Dette er bakgrunnen for Havforskningsinstituttets forslag til forskning på springere. Vi vil kartlegge både springernes bestandsforhold, helsetilstand og hva og hvor mye de spiser. Forskningen er planlagt til tre år i Barentshavet og langs norskekysten sør til Stad.

Springere er et fellesnavn på to arter tannhval i delfinfamilien. Med sine mer enn 130 000 individer er springerne blant de mest tallrike hvalartene i våre områder, og de står høyt i næringskjedene. Den planlagte forskningen er rettet inn på å bedre grunnlaget for forvaltning både av springere og de økosystemene springerne er en del av. To av hovedformålene er:

- Øke kunnskapen om økologien til de store bestandene på toppen av næringskjedene for å styrke forståelsen av andre ressurser i økosystemene

- Undersøke hvor utsatt springerne er for miljøgifter slik at vi kan øve press for å få redusert utslipp av farlige stoffer til havet og dermed sikre helsetilstanden til springere på lengre sikt.

Den forskningen som Havforskningsinstituttet nå planlegger bygger hovedsakelig på opplysninger og data som samles inn gjennom instituttets hvaltellinger. Slike data gir oss svar på hvor mange springere vi har, hvordan de fordeler seg geografisk (både i forhold til de store økosystemene og i forhold til aktuelle byttedyr). Vi kan også utstyre springere med små merker som sender signaler om hvor dyrene vandrer og hvor dypt de dykker for å finne mat. Ved hjelp av regnemodeller kan vi beregne springernes energibehov. Men det er likevel noen viktige opplysninger som vi foreløpig bare kan få ved å avlive dyr. Vi ønsker en grundig undersøkelse av helsetilstand og reproduksjonsevne hos springere i våre farvann, og vi vil fastslå hva springerne faktisk spiser, både for å kunne beregne hvor mye de spiser av de ulike byttedyrene, og for å forstå hvordan springerne eksponeres mot miljøgifter.

Noen miljøgifter akkumuleres i næringskjedene, og springerne som står høyt i næringskjeden, kan være svært utsatt, avhengig av hvilke byttedyr de spiser. Noen av disse miljøgiftene er meget farlige og påvirker helsetilstanden til pattedyr, for eksempel ved å svekke immunforsvaret, redusere forplantningsevnen og påvirke arvestoffet. For noen år siden ble 75% av alle steinkobbene i Nordsjøen drept av en virusepidemi. En tilsvarende epidemi drepte store mengder stripedelfiner i Middelhavet. En av hypotesene for hvorfor epidemien fikk så stort omfang var at delfinenes immunforsvar allerede var svekket på grunn av miljøgifter. Gjennom undersøkelser vil en kunne slå tidlig alarm og kanskje medvirke til å redusere risikoen for slike katastrofer ved å styrke kravet om reduserte utslipp. Stoffer som kan påvirke helsetilstanden hos springere omfatter både giftige organiske forbindelser, tungmetaller og ikke minst radioaktive stoffer som nå slippes ut i betydelige mengder fra gjenvinningsanlegget Sellafield i England.

All forskning som medfører avlivning av dyr reiser etiske spørsmål. Dersom avlivning av dyr er nødvendig, er det helt avgjørende at avlivningen kan foregå uten at dyrene lider unødig. Når dyrene først avlives, er riktig å utnytte dem mest mulig. Det er likevel flere grunner, både praktiske og etiske, som tilsier at en bør tilstrebe forskning med metoder som ikke medfører avlivning av dyr. Dermed er vi framme med den tredje hovedmålsettingen med forskningsprogrammet:

- Ved å sammenligne resultater fra grundige undersøkelser av avlivede dyr med målinger som kan gjøres på små vevsprøver fra hud og spekk, vil vi utvikle og kalibrere metoder (biopsimetoder) som i framtiden kan gjøre oss i stand til å overvåke helsesituasjonen til springere uten å måtte avlive dyr.

Det er riktig at det er samfunnsdebatt omkring forskningsetiske spørsmål. Men spørsmålet er ikke for eller imot avlivning av dyr. Alle er imot unødig avlivning av dyr. Spørsmålet er derimot om ulempene ved avlivning av dyr oppveies av den vitenskapelige kunnskap en oppnår. Derfor er populærmedienes avstemninger for og imot avlivning en avsporing av den viktige etiske debatten omkring slik forskning.

Kontaktpersoner:

Informasjonssjef Jo Høyer, +47 55 23 85 21 / +47 95 11 92 16 (mobile)
Forskningsdirektø, Senter for marine ressurser, Åsmund Bjordal
Seksjonsleder, Sjøpattedyr Arne Bjørge, +47 55 23 86 10

 

Kontaktpersoner

Arne Bjørge
913 14 810
Nils Øien
910 02 344