Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Kan vi styre gytetidspunktet til torsk?

14.09.2001
Forsøk med sesonguavhengig gyting hos torsk ble først utført ved Austevoll havbruksstasjon i 1994-1995. De viste at det er mulig å forskyve gytetidspunktet hos torsk. Nye forsøk ble utført i 2000 med vekt på å vurdere eggproduksjon og kvaliteten på egg og larver.

Intensiv yngelproduksjon av marine arter er en stor suksess for seabass og sea bream i Middelhavsområdet. Her foregår produksjonen kontinuerlig og uavhengig av årstid, og stamfiskens gyting styres ved bruk av lys for å forskyve årstid og gytetidspunkt. Forsøk med sesonguavhengig gyting hos torsk ble først utført ved Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon i 1994-1995. Disse innledende forsøkene viste at det er mulig å forskyve gytetidspunktet hos torsk. Nye forsøk er i 2000 utført i regi av prosjektet ”Yngelproduksjon av Gadoider: Utvikling av intensiv oppdrettsmetode for torsk og hyse”, denne gang med vekt på å vurdere eggproduksjon samt kvaliteten på egg og larver.

Materiale og metoder

I forsøket ble torsk av 1998-årsklassen fra Havforskningsinstituttets poll Parisvatnet gitt kontinuerlig tilleggslys (2x400 W metall-halogen undervannslys) i merd (1000 m3) fra begynnelsen av september 1999. En annen torskegruppe (1997-årsklassen fra Parisvatnet) i samme merdanlegg fikk ikke tilleggslys. Fisk fra disse to årsklassene ble sjekket med ultralyd 2/2-2000, og et utvalg på 15 hunner og 10 hanner ble overført til hvert av fire stk. 3 m-kar innendørs skjermet for naturlig lyspåvirkning. To av karene ble satt opp med 1997-fisk som var nesten gyteklare. De to siste karene ble satt opp med 1998-fisk som hadde lite utviklede gonader. Fisken ble satt på kontinuerlig lys til 21/2-2000, og deretter justert til 6 mnd forskjøvet lyssyklus ved hjelp av digital styring av 2x36 W Osram 72 Biolux lysrør plassert ca 60 cm over hvert kar. I juni ble 1998-fisk gjennomgått på nytt med ultralyd, og den var da i god modning.

For å teste levedyktighet av egg gytt om høsten ble en del eggrupper inkubert og klekket ved Austevoll havbruksstasjon. Larvene ble startfôret i 0,5 og 1,5 m3 kar. Kun den intensive metoden med rotatorier og Artemia som fôr ble benyttet. Videre ble det brukt "grøntvann" med kontinuerlig tilførsel av alger (Isocrysis) i rotatoriefasen som varte fra 3 til 4 uker.

Resultater og vurderinger

Tilleggslys utendørs i merd fra september med 6 mnd forskyvning av lysregime i februar førte til høstgyting i perioden juli-november året etter. For den andre gruppen førte et tilsvarende lysregime med unntak av tilleggslys i merd til en naturlig vårgyting i perioden februar-mai, og siden kom en ny gyteperiode som startet opp i september. Eggmengden i forhold til fiskestørrelse (fekunditet) var lik mellom vår- og høstgytere (ca 900 egg per gram hunnfisk ved starten av gytingen). Befruktningen i forhold til totalt antall gytte egg om våren var lav (ca 50%), noe som blant annet skyldes forekomst av irregulære gytere i karene.

Resultatene fra høstgytingen viser at kvali-teten på gytingen påvirkes av temperatur. Høy temperatur (>10 °C) førte til redusert befruktning. I tillegg hadde egg som ble befruktet ved høy temperatur en større grad av feilutvikling og dødelighet. Dette kan forklare at høstgytingen viste betydelig dårligere befruktning enn i vårgytingen. Oppdrettere som satser på årtidsuavhengig gyting anbefales derfor å ha kontroll med temperaturen til stamfisken, enten ved energianlegg eller ved å hente vann dypt nok til at temperaturen ikke overstiger for eksempel 8-9 °C om høsten. Overlevelsen i en del av forsøkene var svært god (opp mot 50 % de første 7 ukene etter klekking). Larvene var da ca 15 mm lange. I ett av forsøkene var tettheten i karene ved dette utviklingsstadiet opp i 15 yngel per liter, noe som er svært lovende for oppskalering av produksjonen.

Det er også i et pilotforsøk utført intensivt oppdrett uten omfattende bruk av alger. Resultatene fra disse karene er lovende med opptil 29 % overlevelse helt uten bruk av alger til dag 45 etter klekking. Tettheten var da 10 larver per liter av ca 10 mm størrelse. Resultatene tyder på at alger kanskje ikke trengs i det hele tatt, eller kan begrenses til den første uken etter startfôring.

Veksten gjennom larvefasen var lav, noe som tyder på at betydelige forbedringer kan gjøres med kardynamikk og driftsprosedyrer i forbindelse med fôring. I alt ble det produsert anslagsvis 70 000 yngel frem til 12-15 mm stadiet (tidlig yngel) ved Austevoll havbruksstasjon høsten 2000. Yngel mellom 12 og 50 mm ser ut til å være spesielt sårbare, og en god del dødelighet ble observert i denne perioden. Overlevelse på 80 % gjennom denne fasen ble imidlertid obser-vert for en av yngelgruppene, og god vann-kvalitet og fôrtilgang var trolig viktige faktorer for dette resultatet.

Konklusjon

  1. Det er enkelt å forskyve gytetidspunktet hos stamfisk av torsk. Stamfisken må isoleres helt fra den naturlige lysrytmen utendørs og gis ønsket lysregime. Oppsetting av stamfiskbestander som gir eggproduksjon hele året utføres i løpet av halvannet år.
  2. Fekunditet ser ut til å være uavhengig av gytetidspunkt.
  3. Temperatur har effekt på eggkvaliteten. Temperaturer over 10 °C ser ikke ut til å være gunstig og reduserer både befruktning og andel egg med normal utvikling. Kontroll med temperatur i stamfiskanlegg for torsk er derfor helt nødvendig.
  4. Torskelarver kan startfôres ved høye tettheter og til dels uten alger. Det kan forventes overlevelse på mellom 30 og 50 % til 10-15 mm størrelse.
  5. Larvenes vekst i intensivt oppdrett kan trolig forbedres mye ved optimalisering av fôringsprosedyrer og kardynamikk.
  6. Tidlige yngelstadier (fra 15 til 50 mm) ser ut til å være spesielt sensitive hos torsk. Økt dødelighet ble vanligvis observert i denne fasen, og årsakene til dette er uklare. God vannkvalitet og god fôrtilgang er trolig viktig for å redusere dødeligheten i denne perioden.

Rapporter

van der Meeren, T & Ivannikov, V. (2001). Yngel-produksjon av gadoider: Utvikling av intensiv oppdrettsmetode for torsk og hyse. Fisken og havet 2: 25 pp

Terje van der Meeren,
Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon, 5392 Storebø
E-post: Terje.van.der.Meerenimr.no@

Prosjekttittel: Yngelproduksjon av Gadoider: Utvikling av intensiv oppdrettsmetode for torsk og hyse
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd, prosjektnr: 134069/120