Hopp til hovedteksten
nedbeitet_tareskog.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Nedbeiting av tareskogen i Nord-Norge

05.11.2001
Nedskyting av kystsel vil høyst sannsynlig ikke bety noe for nedbeiting av tareskog.

Store deler av tareskogen i Nord-Norge er nedbeitet av kråkeboller, blant annet ved Vega i Nordland. Nedbeitingen har nå vart i ca. 30 år. En av effektene er at mye av fisken i disse områdene er forsvunnet og således truer næringsgrunnlaget for mange kystfiskere. Situasjonen oppleves som dramatisk av lokalbefolkningen som spør seg: er det mulig å gjøre noe slik at kråkebollene forsvinner, tareskogen vokser opp og fisken kommer tilbake?

 
tareskog.jpg

Foto: Vidar Wennevik
Naturlig tareskog

Hvis nedbeitingssituasjonen er skapt eller holdes vedlike av menneskelig aktivitet kan vi sannsynligvis gjøre noe med situasjonen. Endringer i økosystemet som er naturlige, det vil si ikke menneskeskapte, er som regel svært vanskelige å gjøre noe med i det marine miljø, oftest er det heller ikke ønskelig.

Vil det nytte å skyte sel?

Fra mange hold hevdes det at hvis man bare skyter ned den stadig økende kystselen, havert og steinkobbe, så skal alt ordne seg. Bakgrunnen for dette er at man mener at selen spiser steinbit, steinbit spiser kråkeboller, men siden man mener at steinbiten er spist opp av selen så er der ingen steinbit til å spise kråkebollene. Kråkebollene kan derfor formere seg fritt og øke bestandene som så beiter ned tareskogen. Dette er en enkel og logisk forklaring som har fått mange tilhengere. Men dessverre, i naturen er det få sammenhenger som er så enkle, og det er de nok ikke i dette tilfelle heller.

Forhold som taler mot forklaringen eller hypotesen ovenfor: (i) det er ikke dokumentert at sel spiser steinbit i noen større grad, og (ii) det er ikke vist i hvilken grad steinbit spiser kråkeboller og eventuelt regulerer bestandene av disse. Da tarenedbeitingen begynte på midten av 70-tallet ble store deler av kysten nedbeitet relativt samtidig fra Møre og nordover. Dette tyder på en storstilt hendelse i økosystemet som raskt spredte seg i hele Nord-Norge. Samtidig var bestandene av kystsel på et minimum på 70-tallet, slik at det er lite sannsynlig at selens spisevaner har vært med å initiere nedbeitingen. Det kan tenkes at selv om selen ikke har utløst nedbeitingen så kan en øket selbestand de senere årene være med å holde nedbeitingen ved like. De momentene vi trakk frem ovenfor antyder at dette ikke er sannsynlig. Derfor tror vi ikke at nedbeitingen opphører hvis man starter nedskyting av sel.

Hvordan starter en nedbeiting?

Hva som gjør at kråkebollene får en kolossal økning i antallet og starter å beite ned tareskogen er ikke kjent, men mange tror at en nedgang i det samlede predatortrykket mot små kråkeboller i tareskogen kan være en mulig forklaring. En nedgang i predatortrykket kan skyldes et sammenfall av sterkt fiske på bunnfisk og dårlige årsklasser av krabber og andre hvirvelløse dyr som spiser små kråkeboller. Hvis dette skjer samtidig med at kråkebollene får gunstige miljøforhold og en ekstra høy reproduksjon kan det tenkes at kråkebollene slår til og overtar tareskogen. Man tenker seg at en nedbeitingssituasjon kan starte ved at små planter beites ned først og når de eldre plantene dør er det ikke nye planter til å overta. Normalt forynges tareskogen ved at små tareplanter står klare til å vokse opp nede på bunnen og ta plassen når de største og eldste tareplantene dør og forsvinner.

Man har sett at sykdom og parasitter kan redusere mengden kråkeboller. Øket predatortrykk fra f.eks. fisk kan også tenkes å redusere mengdene. For lite mat kan svekke kråkebollene og gi lav vekst og reproduksjon. Dette er alle forhold som kan tenkes å virke sammen og avslutte en nedbeitingssituasjon. Siden nedbeitingen nå dekker store områder i Nord-Norge så er det også mulig at en nedgang i kråkebollemengdene må skje i mange områder samtidig for at kystsystemet skal kunne vippe over og tareskog gjenetableres.

Konklusjon

Vi vet ikke (selv om det finnes flere hypoteser) hva som gjør at nedbeitingen fortsetter. Det er ikke vist at nedbeitingen startet med, eller holdes vedlike av, menneskelig påvirkning i økosystemet. Derfor er det med det nåværende kunnskapsnivå vanskelig å se at vi kan gjøre noe med nedbeitingssituasjonen. Men, det er viktig å arbeide videre og blant annet teste de hypotesene som foreligger eller finne nye forklaringer.

Fakta om kråkebolle

Latinsk navn: Strongylocentrotus droebachiensis
Andre navn: Drøbak-kråkebolle, I USA/Canada: Boston-kråkebolle
Familie: Strongylocentrotidae
Maks lengde:  Ca. 8-10 cm i diameter
Levetid: Ca. 8-10 år (for hvert år beregnes ca. 10 mm)
Leve- og gyteområde: Stillehavet, Atlanterhavet og i Arktis
Gytetidspunkt: Om våren
Føde: Tare, sjøgress, diatomeer og råtnende materiale
Særtrekk: De eldste kjente fossile kråkeboller er ca. 475 millioner år gamle

 

Kråkebolle