Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Data fra Havforskningsinstituttets tokt - og forholdet til Forsvaret

13.11.2001
Avisa Fiskaren har gjennom flere artikler den siste tiden fokusert på at Havforskningsinstituttet har sendt oseanografiske/hydrografiske data (temperatur og saltholdighet) til Forsvaret. Gjennom artiklene kan man få inntrykk av at Forsvaret ble prioritert når det gjelder tilgang på slike data.

Oseanografi er en ung vitenskap, og fri utveksling av data har funnet sted siden de første ekspedisjoner på slutten av attenhundretallet. Etter instruks fra myndighetene skal alle data innsamlet ved Havforskningsinstituttet være offentlig tilgjengelige. Dette gjelder også hydrografiske data i form av vertikalprofiler av temperatur og saltholdighet. Dette er ikke sanntidsdata, men data som kan brukes til oseanografiske og klimatologiske studier. Observasjonene er, og har alltid vært, tilgjengelige for alle som kan gjøre bruk av dem - forskere og forskningsinstitusjoner, forvaltning, næringsinteresser (spesielt oljeindustrien) og Forsvaret.

Norsk oseanografisk datasenter ble opprettet i 1971 for å effektivisere utvekslingen av hydrografiske data, nasjonalt og internasjonalt. I dag er aktiviteten organisert gjennom Norsk marint datasenter ved Havforskningsinstituttets Senter for marint miljø. Etter en kvalitetsvurdering og -sikring ved instituttet blir dataene sendt til det regionale datasenter i ICES (Det internasjonale råd for havforskning) i København. De mottar i dag data kvartalsvis eller halvårlig. ICES videreformidler dataene til World Ocean Data Center A i Washington, hvor dataene også gjøres tilgjengelig for World Ocean Data Center B i Moskva. De som imidlertid ønsker tilgang til dataene før de er tilgjengelige i ICES/WDC, må selv kontakte instituttet.

Forsvaret får i dag data maksimum en gang i året, men ofte har de ventet to-tre år før dataene blir overført. Det har de siste ti år ikke vært noen umiddelbar overføring av data, slik man kan få inntrykk av ved å lese 'Fiskaren'. Strømdata var aldri med i denne dataoverføringen.

Gjennom mer enn 40 års samarbeid har Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet, PINRO, i Murmansk utvekslet data fra felles tokt og faste snitt i Barentshavet. Under felles tokt (for eksempel 0-gruppetokt i august-september) utveksles noe data daglig over telefon eller satellitt med PINRO. I tillegg utveksles hele datasett en gang i året. Data som Havforskningsinstituttet mottar fra PINRO blir ikke videreformidlet til noen, mens instituttets egne data fra disse felles toktene videresendes til ICES på samme måte som alle andre toktdata. PINRO er ansvarlig for videreformidling av de russiske dataene.

Forsvaret har sendt data til UK Hydrographic Office i Taunton, UK. Representanter herfra deltar i ICES sin arbeidsgruppe hvor utveksling av hydrografiske data koordineres (WGMDM - Working Group on Marine Data Management). På lik linje med alle andre (også russiske organisasjoner) hadde Nato her tilgang på data fra ICES. Det kan opplyses at ICES også mottar data fra land utenfor Nato (Sverige, Polen og Russland) og andre Nato-land som England og USA.

Data fra ICES som er levert til World Ocean Data Center A i Washington, er blant annet brukt i atlas over alle verdenshav. Dette er data som ligger åpent tilgjengelig på CD?er som inneholder data fra flere russiske forskningsinstitusjoner - også de som ikke leverer data til ICES. Det første dataatlaset var tilgjengelig allerede i 1982, og er senere oppdatert i 1994 og 1998. I 1998 publiserte også Murmansk Marine Biological Station en CD med temperatur og saltholdighet i Barentshavet. Det kan videre nevnes at russiske og amerikanske militære data fra nordområdene ble frigjort og utgitt på CD i 1996 (Joint US-Russian Atlas of the Arctic Ocean).

Havforskningsinstituttet er nå involvert i den europeiske komponenten av det internasjonale programmet Global Ocean Observing System (GOOS). Formålet med dette programmet er å sikre fri utveksling av marine data i bred forstand, inkludert hydrografiske målinger. Programmet etterstreber nær sanntidsformidling av data tilsvarende dagens utveksling av meteorologiske observasjoner.

'Fiskaren' mer enn antyder at grunnen til at Havforskningsinstituttet i senere år er blitt nektet å gjennomføre forskningstokt i russisk sone er at instituttet leverer observasjoner til forsvaret. Havforskningsinstituttet har hatt samarbeid med det russiske havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO) siden slutten av femtitallet. Dette samarbeidet har hele tiden også omfattet utveksling av hydrografiske data. Russiske myndigheter er velkjente med Havforskningsinstituttets datainnsamling og distribusjon. I den norsk-russiske fiskerikommisjonen foretas hvert år en gjennomgang av forskningsprogrammene for de to land; i hovedsak Havforskningsinstituttets og PINROs programmer. Fra russisk side har det aldri blitt ytret noe ønske om at Havforskningsinstituttets temperatur- og saltholdighetsobservasjoner fra det østlige Barentshavet skulle pålegges restriksjoner med hensyn til fordeling til brukere. Russerne har selv stått for offentliggjøring av omfattende dataserier fra området.

Etter dette bør det være klart at oseanografiske data flyter relativt fritt, og alle som har interesse kan skaffe seg disse dataene. De norske dataene er bare en liten del av dette, og selv i Barentshavet er det mer russiske data fritt tilgjengelig i dag enn det er norske.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Roald Vaage
Adm.direktør