Hopp til hovedteksten
LTDEUZHKEGILSS.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Mye lakselus på utvandrende postsmolt av laks i Sognefjorden

30.07.2001
Havforskningsinstituttets toktundersøkelse av utvandrende postsmolt viser et alarmerende stort påslag av lakselus i Sognefjorden, mens det er ingen påslag av lakselus i materialet fra Namsfjorden.

Gjennomsnittlig påslag pr fisk fra Sognefjorden var 81 lus av stadiene copepoditt og chalimus. Dette store påslaget av lus på utvandrende laks har med overveiende sannsynlighet ført til at det meste av årets smolt av laks fra Sognefjorden allerede er død. Ut ifra en vurdering av at 15 lus eller mer pr. fisk er dødelig nivå gir dette et estimat på ca 95 prosent dødelighet. Tallene fra Sognefjorden oppfattes som minimumsanslag for lusepåslag. I motsetning fant forskerne i materialet fra Namsfjorden og kystområdet utenfor ikke lakselus på den smolten som ble fanget.

Dette er hovedkonklusjonen etter at Havforskningsinstituttet for fjerde år på rad har undersøkt påslag av lakselus på utvandrende postsmolt av laks i fjorder på Vestlandet og nordover til Namdalen. Årets tokt som ble gjort i mai med forskningsfartøyene ”Fangst” og ”Michael Sars, er foretatt med spesialutstyr utviklet av Havforskningsinstituttet for levendefangst av laks i havet.

I tillegg til fjordundersøkelsene er også utvandringen i Vosso og Aurlandselven overvåket i mai-juni med felle for levendefangst av utvandrende smolt. Overvåking av utvandringsdynamikken fra elvene gir en bedre planlegging og styring av trålingen i fjordene, samtidig som tolkningen av de innsamlete lusedata forenkles. Elveundersøkelsene i Vosso er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Bergen, og i Aurlandselven utført av konsulentfirmaet Rådgivende Biologer og Oslo Energi.

Lite ferskvann i fjorden

Årets resultat viser et betydelig større påslag av lus sammenlignet med i fjor. I fjor ble det ikke observert lus på fisken fra Nordfjord i det hele tatt. En viktig grunn til dette er helt andre hydrografisk forhold i 2001, sammenlignet med året før.

En snørik vinter og mild vår i fjor gav store mengder ferskvann i overflatelaget i fjordene. I år derimot førte den snøfattige vinteren og kalde våren til lite ferskvann i overflatelaget. Disse forholdene favoriserer lusen. Ved høyere saltholdighet i overflaten kan lusen trenge opp mot overflatelaget lengre inne i fjordene og lettere infisere laksen som svømmer nær overflaten. Resultatene viser da også at det i år ble funnet vesentlig eldre lusestadier på fisken lengre inne i Sognefjorden enn tidligere, noe som bekrefter at årets infeksjon har startet lengre inn mot elveutløpene.

Selv om årets hydrografiske situasjon er spesiell, viser de siste års resultater at påslagene er for høye i Sognefjorden. Nedgangen i de ville bestandene må forventes å fortsette dersom vi ikke får lusesituasjonen under kontroll. Stans av fisket på innvandrende fisk vil ikke være et tilstrekkelig tiltak. På lengre sikt er målet å finne fram til tiltak som reduserer lusekonsentrasjonen i fjordene og i kyststrømmen. Beskyttende behandling av levendefanget smolt som slippes ut igjen i elven, og sleping av smolt i merd ut fjorden med slipp i kyststrømmen, kan være mulige kortsiktige tiltak.

Kontaktpersoner

Forsker Jens Chr. Holst 55 23 84 11 - 48 07 37 91
Forsker Frank Nilsen 55 23 63 02
Informasjonssjef Jo Høyer 55 23 85 21 - 95 11 92 16