Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Norsk kveiteforskning i et underlig lys

24.05.2000
NRKs Brennpunktredaksjon rettet tirsdag 23.5. et kritisk søkelys på norsk kveiteforskning. Havforskningsinstituttet ønsker å komme med noen presiseringer i forhold til det som ble hevdet.

'1 milliard uten å lykkes'. 1 milliard er et anslag som også inkluderer utviklingsarbeid i bedriftene. Ved Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon er det årlig brukt om lag 20 millioner kroner de siste ti årene både til drift og investeringer. Av dette er i underkant av halvparten brukt til kveiteforskning, altså mindre enn 100 millioner de siste 10 år. Ved siden av den marine forskning har Austevoll havbruksstasjon blant annet bidratt med utprøving av lusemidler og bruk av leppefisk som har spart norsk oppdrettsnæring for store beløp.

Islendingene ser ut til å ha lykkes hovedsakelig på grunn av kunnskapsproduksjonen som stammer fra den nevnte milliarden.

Programmet viser kveiteyngel med fargefeil og mangelfull øyevandring fra stasjonen. Dette er yngel produsert i flere forsøk med ulike fôrtyper som var forventet å gi slike ekstreme effekter. Dette ble teamet gjort oppmerksom på mens de var på stasjonen.

Yngel med feilutvikling kalles av kommentator for 'genetiske misfostre'. Dette er ikke korrekt, de er et resultat av feil ernæring og miljøforhold.

I følge den ene norske oppdretteren er rapporter og resultater fra forskerne ikke tilgjengelig. Ved Havforskningsinstituttet har vi lagt stor vekt på å få forskningsresultatene ut til oppdretterne som rapporter på norsk, i form av kurs, faktaark, hospitering og ved å svare på spørsmål.

Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har i flere år tilbudt næringen å betale lønn og opphold for forskeres besøk og opphold i bedrifter, og tilsvarende for oppdretteres besøk/opplæring ved forskningsinstitusjoner, de har arrangert studieturer og nettverkssamarbeid samt hatt en egen opplysningstelefon for kveiteoppdrettere. Flere av tiltakene ble ikke benyttet fullt ut av oppdretterne, blant annet fordi det allerede var så gode nettverk mellom oppdrettere og forskere at flere av tiltakene var overflødige.

Apropos: I dag er kveiteoppdrettere og kveiteforskere samlet på Austevoll havbruksstasjon for å diskutere utfordringer framover.

I det islandske anlegget er det etablert gytebestander som gir egg året rundt. Metoden ble etablert gjennom et nordisk samarbeidsprosjekt (på initiativ fra den islandske bedriften) hvor Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon og Göteborgs Universitet var forskningspartnere. Norske bedrifter fikk tilbud om det samme som islendingene, men takket nei. Austevoll havbruksstasjon er fullt ut i stand til å kjøre flere sesonger i løpet av året, men begrensede midler setter grenser for vår innsats.

I Norge er strategien til Fiskeridepartement og Norges forskningsråd at en vesentlig del av midlene til forskning og utvikling skal spres på mange aktører. Dette har ført til en altfor begrenset tilgang av forskningsmidler noe som også har rammet Austevoll havbruksstasjon og kveiteforskningen.

Vi har i mange år arbeidet med å få utbedret vannforsyningen ved Austevoll havbruksstasjon. Våren 1999 ble vanninntaket flyttet og vannkvaliteten ble sterkt forbedret. Vi arbeider nå med å få på plass ny vannledning etter at Stortinget bevilget penger til dette på inneværende budsjett.

Miljøundersøkelser, som det offentlige har pålagt alle oppdrettere å gjøre for å få lov til å drive oppdrett, har karakterisert oppdrettslokaliteten som god.

Påstanden om at 'viruset oppstår der det er dårlig vannkvalitet', underforstått human kloakkresipient, savner faglig grunnlag. Det er ikke påvist koblinger mellom human kloakk og smitte av det aktuelle kveiteviruset (VER/VNN).

Kontaktpersoner:
Forskningsdirektør Erik Slinde, mob. 99 53 84 80
Informasjonskonsulent Kari Østervold Toft, tlf. 55 23 85 38/mob. 91 38 06 29