Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Samsvar mellom norske og russiske toktresultat

31.03.2000

Russland gjennomførte en tilfredsstillende toktdekning av torsken i Barentshavet (både norsk og russisk sone) og ved Svalbard i perioden oktober-desember. De russiske toktresultatene på torsk samsvarer med resultatene fra det norske toktet i februar. Dette var en av konklusjonene fra det årlige norsk-russiske havforskermøtet som nettopp er avsluttet ved Svanhovd Miljøsenter i Sør-Varanger. Ved inngangen til 2000 tyder resultatene på en kortsiktig bedring av umoden fisk i den fiskbare del av torskebestanden.

Havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO) gjennomførte en tilfredsstillende undersøkelse med tre fartøy i perioden oktober-desember 1999. Som kjent avsluttet Havforskningsinstituttet (HI) det norske vintertoktet i Barentshavet for fire uker siden etter å ha flått tillatelse til også å dekke russisk sone med inspektører om bord. Størstedelen av bestanden består nå av 3-6 år gammel fisk der mengdene av 5- og 6-åringer har økt i forhold til i fjor. Disse aldersgruppene forventes å dominere fangstene i 2000. Små mengder av l- og 2-åringer bekymrer imidlertid havforskerne. Mengden av 7 år og eldre fisk er fortsatt lav, og en nødvendig gjenoppbygging av gytebestanden beror på overlevingen av den umodne fisken.

Også for hyse samsvarer toktresultatene. En forbedret rekruttering forventes å gi en bestandsøkning på sikt. De russiske toktresultatene bekrefter også de norske når det gjelder den svært svake bestandssituasjonen for snabeluer. For blåkveite dekker nå de norske og russiske toktene den vide bestandsutbredelsen på en tilfredsstillende måte, og indikerer en viss økning av gytebestand og forbedret rekruttering.

De russiske forskerne vil også være med i utviklingen av det nye modellverktøyet som forventes å forbedre bestandsberegningene, i første rekke for torsk.

Et nytt og lovende konsept for utskillelse av fiskeyngel i reketrål ble presentert.

Forskerne uttrykte stor bekymring for den dårlige kvaliteten på fangstdata som fører til uvisshet om beskatningsgrad og dermed grunnlaget for bestandsberegninger og rådgivning.

Kontaktpersoner:

Informasjonssjef Jo Høyer, tlf: 55 23 85 21 Mob: 95 11 92 16 - Priv: 55 32 99 08
Åsmund Bjordal, tlf: 55 23 86 90 Mob: 90 69 67 01
Kjell Nedreaas, tlf: 55 23 86 71

Fakta om blåkveite

Latinsk navn: Reinhardtius hippoglossoides
Andre norske navn: Svartkveite
Familie: Flyndrefamilien
Maks størrelse: 20 kg og 120 cm
Levetid: Sannsynligvis mer enn 30 år
Leveområde: Langs eggakanten fra engelsk sektor til Frans Josefs land og i dypere områder av Barentshavet
Hovedgyteområde: Langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen
Gytetidspunkt: Om vinteren
Føde: Reker, lodde, polartorsk og fiskeavfall
Særtrekk: Arktisk fisk som sjelden finnes i vann over 4 °C

Blåkveite

Fakta om snabeluer

Latinsk navn: Sebastes mentella
Andre norske namn: Nebbuer, djuphavsuer
Familie: Scorpaenidae
Maks storleik: 47 cm og 1,3 kg
Levetid: Over 70 år
Leveområde: Barentshavet, Svalbard og kontinentalskråninga (400–600 m) mot Norskehavet sør til britisk sone. Føretek også næringsvandringar ut i det pelagiske Norskehavet (300–450 m)
Hovudgyteområde: Langs heile eggakanten frå britisk sone til Bjørnøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
Særtrekk/artighet: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Snabeluer

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)