Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Sild og kolmule på veg nedover

05.06.2000
Den rådgivende komité for fiskeriforvaltning (ACFM) i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) tilrår at kvoten av norsk vårgytende sild neste år blir satt til 753 000 tonn. I år er kvoten på 1,25 millioner tonn. Komiteen, som avsluttet sitt møte i København før helgen, opprettholder sin anbefaling fra i fjor for norsk-arktisk torsk.

ACFM har revidert bestandsberegningen for norsk-arktisk torsk etter anmodning fra Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. I denne revisjonen ble ny fangststatistikk og nye toktresultat tatt inn. Resultatene er stort sett på linje med de som lå til grunn for anbefalingene høsten 1999, gytebestanden er litt lavere og fiskedødeligheten litt høyere enn den gang. ACFM opprettholder derfor tilrådingen fra november 1999, men peker på at det vil ta lengre tid å gjennoppbygge bestanden enn indikert i fjor høst. Dette, sammen med at svake årsklasser er på veg inn i bestanden, gjør at gjennoppbygging til føre var-nivå vil kreve sterkt reduserte fangster i flere år framover.

Norsk vårgytende sild

ACFM anbefaler en kraftigere reduksjon i fangsten av norsk vårgytende sild i 2001 enn ventet. Det skyldes dels at de fem kyststatene (EU, Norge, Russland, Island og Færøyene) som forvalter denne bestanden i felleskap er blitt enige om at fiskedødeligheten skal reduseres til 0.125 fra 2001. Dessuten mener forskerne nå at bestanden ble noe overvurdert i fjor. Gytebestanden nådde en topp på 9 millioner tonn i 1997 men er redusert til 6,9 millioner tonn i 2000. Den vedtatte fiskedødeligheten på 0.125 tilsvarer en fangst på 753 000 tonn i 2001.

Nordsjøsild

Heller ikke for bestanden av Nordsjøsild ser situasjonen like lys ut som i fjor. Spesielt 1996-årsklassen ser ut til å være svakere enn først antatt. Gytebestanden er nå ca 900 000 tonn. Årets beregninger viser at kvoten til neste år bør ligge på omtrent samme nivå som i inneværende år. 1998-årsklassen ser så langt lovende ut og vil kunne øke gytebestanden betydelig i 2001.

Kolmule

De to sterke årsklassene 1995 og 1996 har gitt grunnlag for et rekordstort fiske etter kolmule de siste årene. Bestandsberegningene er nokså usikre, men det synes klart at fiskedødeligheten har ligget langt over det anbefalte. ACFM påpeker at denne sterke beskatningen gjør at produksjonspotensialet til disse sterke årsklassene har blitt dårlig utnyttet. Gytebestanden er beregnet til i underkant av 2,8 millioner tonn i 2000. Anbefalt kvote for 2001 er 628 000 tonn som vil holde bestanden over tiltaksgrensen på 2,25 millioner tonn i 2002.

Lange, blålange og brosme

ACFM er generelt bekymret for utviklingen i fiskeriene på dypvannsartene. Dette er bestander som fornyes langsomt og det tar lang tid å rette opp skadevirkningene av et overfiske. For lange, brosme og blålange har fangst-per-enhet-innsats gått ned over lang tid. ACFM anbefaler 30% reduksjon i innsatsen på lange og brosme, og opphør av direkte fiske etter blålange.

Kontaktpersoner:

Seniorforsker Dankert W. Skagen, tlf. 55 23 84 19
Forskningsdirektør Åsmund Bjordal, tlf. 55 23 86 90
Informasjonskonsulent Kari Østervold Toft, tlf. 55 23 85 38/ mobil 91 38 06 29

Fakta om brosme

Latinsk navn: Brosme brosme
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: Om lag 15 kg og 1,1 m
Levetid: Kan trolig bli over 20 år
Leveområde: Fra Irland til Island, i Skagerrak og Kattegat, det vestlige Barentshavet og Nordvest-Atlanteren. På kontinentalsokkelen/-skråningen og i fjordene
Hovedgyteområde: Kysten av Sør- og Midt-Norge, sør- og sørvest av Færøyene og Island
Gytetidspunkt: Gyter på 100–400 m dyp i april–juni
Føde: Fisk, men også sjøkreps, trollhummer og reker
 

Brosme

Fakta om kolmule

Latinsk navn: Micromesistius poutassou
Andre norske navn: Blågunnar, blåhvitting, kolkjeft
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: 50 cm og 800 g
Levetid: Opptil 20 år, men sjelden over 10 år
Leveområde: Hele Nord-Atlanteren fra Svalbard til Marokko samt Middelhavet
Hovedgyteområde: Vest for De britiske øyer
Gytetidspunkt: Februar–april
Føde: Spiser krill, amfipoder og småfisk
Særtrekk: Har fått navnet kolmule fordi munnhulen og gjellehulene er svarte

Kolmule