blanktopp

Utskriftsvennlig versjon

Ser nærmere på livet ved et korallrev

Vesterålen og Lofoten er viktige rekrutteringsområder for fisk samtidig som vi finner store forekomster av kaldtvannskoraller der. Det mest kjente korallrevet i området er det vernede Røstrevet. Det er også stor interesse for å undersøke olje- og gassforekomstene i området, noe som har skapt debatt hvorvidt området skal åpnes for oljeleting eller vernes.

Før man eventuelt åpner for olje- og gassleting i Vesterålen og Lofoten, er det viktig å undersøke og dokumentere økosystemet i området. For å kunne bidra til dette, har Havforskningsinstituttet designet og bygget to instrumentplattformer som skal plasseres på havbunnen for å samle inn fysiske, biologiske og miljødata over tid.

Den første av disse ble satt ut i mars 2009. Denne var del av et avansert system som det viste seg å være svært vanskelig å sette ut i sjøen. Denne første observasjonsplattformen var i utgangspunktet bare en mindre del av det opprinnelige oppsettet. Men på grunn av tekniske problemer ble datainnsamlingen fra denne svært begrenset.

Mange målinger

Instrumentplattformen Korallobservatoriet står på 264 meters dyp, nær et korallrev i Hola (se kart). Den er utstyrt med to ekkolodd som overvåker det marine liv over et større område rundt korallrevet. Det ene ekkoloddet dekker vannsøylen fra plattformen og opp til overflaten, mens det andre dekker området nær bunnen og de nærliggende korallrevene. Sammen gir disse et bilde av plankton og fisk i området. Dette vil også gi nye data om hvordan korallrevene påvirker fiskens adferd. Instrumentplattformen vil også måle strøm og partikkelflyt i området.
Mot slutten av 2010 er planen å sjøsette et større system Dette vil i tillegg til sensorene som vi har på dagens plattform også ha et kamera som vil følge en korallkoloni over tid. Ved å ta bilde av korallene mange ganger i døgnet over lang tid vil vi få viktig informasjon om hvordan korallrev blir til, vokser og hva som kan gi skader på disse.

Via internett

Plattformen som ble satt ut i mars 2010 er et selvgående system som må hentes opp for nedlasting av data og for eventuelt bytte av batterier og justering av sensorene.
Med det nye systemet ønsker vi å gjøre datanedlastingen enklere. Ved å knytte sensorene på bunn til Internett kan forskere over hele verden få tilgang til data til enhver tid. Utfordringen er å få Internettilgang når man befinner seg på 264 meters dyp og langt fra kysten. En mulighet er å ha en overflatebøye med trådløs kommunikasjon til omverdenen. Dette er en løsning som ble testet i prosjektet, men på grunn av bøyens størrelse og de enorme kreftene i dette tøffe havområdet, er dette en løsning vi nå har gått bort fra. I stedet er det planlagt en kombinert strøm og kommunikasjonskabel til land.

Prosjektdeltakere

Prosjektet HERMES Lander ble startet som endel av EU-prosjektet HERMES og er finansiert av Statoil og Havforskningsinstituttet.

Samarbeidspartnere er Jacobs universitetet i Bremen og Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research (AWI). Prosjektleder er Jan Helge Fosså ved faggruppe bunnhabitater og skalldyr, Havforskningsinstituttet.

Kontaktpersoner

Kjartan Mæstad
Kommunikasjonsrådgiver
Havforskningsinstituttet 
Telefon: 55238428
Mobil: 95808470

Erik Tenningen
Forsker
Faggruppe: Observasjonsmetodikk
Telefon: 55 23 84 63