Gå til hovedinnhold

Tema: Klimastatus


HI 046443 (2)
Fotograf: Liv Eva Kirkesæther/HI

Det er fortsatt varmt vann i Nordsjøen og Skagerrak og lav saltholdighet i de norske havområdene.

Temperaturforholdene i 2023 var vesentlig høyere enn langtidsmidlene for perioden 1991–2020 i Nordsjøen, Skagerrak og ved Gimsøy, og var ellers nær eller litt over langtidsmidlene. Saltholdigheten var betydelig lavere enn langtidsmidlene i alle de norske havområdene.

Figur som viser temperatur-avvik for 2023
Temperaturavvik for 2023 i kjernen av atlanterhavsvannet på de faste snittene, midlet mellom 50–200 m dyp (referanseperiode er 1991–2020).

 

kart som viser saltholdighetsavvik
Saltholdighetsavvik for 2023 i kjernen av atlanterhavsvannet på de faste snittene, midlet mellom 50–200 m dyp (referanseperiode er 1991–2020).

I store trekk varierer temperatur og saltholdighet i de norske havområdene i takt. Over en 30-årsperiode steg temperaturen og saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet frem til ca. midten av 2000-tallet og var da rekordhøye (se figur under). Etter dette sank både temperaturen og saltholdigheten, men i de siste 4–5 årene har temperaturen økt og er nå over langtidsmidlene. Saltholdigheten er derimot fortsatt betydelig under langtidsmidlene. Se under for status i de forskjellige havområdene. 

 

Fig. 2 Temperatur i kjernen av atlantisk vann på 3 snitt
Temperatur i kjernen av atlantisk vann på tre snitt, midlet mellom 50-200 m dyp. Dataene er glattet med ett- (tynn linje) og femårs (tykk linje) midler.

 

Figur som viser og saltholdighet i kjernen av atlantisk vann på tre snitt
Figuren viser saltholdighet i kjernen av atlantisk vann på tre snitt, midlet mellom 50 og 200 m dyp. Dataene er glattet med ettårs og femårs (tykk linje) midler.

 

Overvåkning av havet er helt essensielt for å kunne karakterisere tilstanden i havmiljøet, beskrive klimaendringer og vurdere de fysiske forhold relevant for biologisk produksjon. Lange, kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning innen overvåkningen. Dataseriene kommer hovedsakelig fra faste snitt og regionale dekninger av norske havområder som overvåkes regelmessig.

Klimaet ved kysten

Det er fortsatt varmt i både overflatevannet og i det atlantiske dypvannet langs hele norskekysten, men den kraftige oppvarmingen som ble registrert på 1990- og 2000-tallet, har avtatt noe de siste årene.

Temperaturnivået i det atlantiske dypvannet i perioden 2000–09 lå ca. 0,7 oC høyere enn for hele perioden 1940–89, og de høye temperaturene har holdt seg stabile det siste tiåret. Mens temperaturen i dypvannet for Vestlandet har holdt seg stabilt høyt også i 2023, er det en liten tendens til redusert dypvannstemperatur utenfor Skrova det siste året.

Klimaet i Norskehavet

Havtemperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet har de siste årene vært nær eller over langtidsmiddelet. Siden 2010 har saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet sunket, noe som har ført til at Norskehavet nå er vesentlig ferskere enn normalt. 

Varmeinnholdet i Norskehavet har de siste fire årene vært nær langtidsmiddelet etter en nedgang siden rekordverdien i 2017. Tilførsel av arktisk vann inn i sørlige Norskehavet har økt årlig siden 2016, og mengden av arktisk vann var i 2023 på det samme høye nivået som på 1990-tallet.

Klimaet i Barentshavet

Havtemperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet til Barentshavet har gått ned siden rekordårene 2015-2016, men i de to siste årene har det igjen vært en liten økning. Temperaturene i 2021 var nær langtidsmiddelet for perioden 1991-2020, men saltholdigheten var lav og mengden innstrømmende vann var moderat. Det var betydelig mindre is enn i 2020. Utbredelsen av arktisk vann, som var svært lavt i perioden 2006-2016, har i perioden 2017-2021 holdt seg relativt stabilt og på samme nivå som rundt 2004-2005.

Klimaet i Nordsjøen og Skagerrak

Overflatetemperaturene i Nordsjøen og Skagerrak var høye i alle årets måneder i 2023, spesielt i juni og september. Dypvannet i Skagerrak hadde omtrent normale temperaturer i 2022 relativt til normalperioden 1961–2020, med unntak i oktober og november da oppvarmingen fra øvre vannlag nådde dypere vannmasser.