Didrik forsker på bæsj i skjell – nå er han klar for Forsker Grand Prix

På overflaten kan man fnise litt av at Didrik analyserer bakterier fra bæsj, men bakteppet er mer enn alvorlig nok. 

Antibiotikaresistente bakterier er en av de største helseutfordringene i verden i dag. 

– Dersom man ikke lengre kan bruke antibiotika til å behandle infeksjoner, så blir sykdommer fort mye farligere for folk enn de er i dag, forklarer Didrik.  

– Plutselig kan et lite kutt i fingeren være nok til å bli alvorlig syk. 

Resistens kommer ut i havet med kloakken  

Mesteparten av forskningen på antibiotikaresistens har handlet om mennesker og dyr. 

– Men vi vet for lite om hvordan slike resistente bakterier sprer og utvikler seg i miljøet. Det er det jeg forsker på, hva som skjer med disse bakteriene når de havner i havet, forteller Didrik. 

Kloakk havner nemlig ofte i havet til slutt. 

Det kan komme fra vanlige hjem, sykehus og gårdsbruk. Kloakken kan inneholde både tarmbakterier og rester av antibiotika. 

Bakteriene som er inne i denne «smørja» kan derfor utvikle antibiotikaresistens selv. 

Hemmelig agent: Skjellet 

Didrik har i sin doktorgradsavhandling undersøkt om tarmbakterier i skjell er resistente mot antibiotika.

Skjell er en utmerket, liten «agent» som avslører om det er kloakk i vannet i et område, og om det er resistente bakterier der.  

– Skjell filtrerer og fanger opp partikler, som bakterier, fra vannet rundt seg. Bakteriene kan stamme fra mennesker, husdyr eller ville dyr, som fugler og sjøpattedyr. 

– Ved å bruke skjell kan vi sammenligne ulike kystområder, og se hvor det er mange og få resistente bakterier. Det igjen gjør at vi kan vurdere om sjømaten er trygg å spise.

Forsker Grand Prix blir arrangert i Bergen 25. september. De to beste forskerne går videre til den nasjonale finalen i Stavanger 28. september.