Forventer kongekrabbe ved Svalbard om ti år

I 1961 satte den russiske marinbiologen Jurij Orlov ut kongekrabbe i Murmanskfjorden. De ni første hunnkrabbene og fire hannene var stammødre og -fedre for det som har blitt en stor kongekrabbestand. Den har spredt seg til det sørøstlige Barentshavet og til kysten av Finnmark og Troms. Per i dag har den etablert seg så langt vest som i Tromsø-området.

– Larvene til kongekrabba har et såkalt pelagisk stadium. Det vil si at de lever øverst i de frie vannmassene og driver de med strømmen. Fram til nå har kongekrabba levd i områder hvor strømmen fører larvene mot nord og øst og inn i Barentshavet. Dermed blir de «sendt hjem» til området krabba kom fra, sier forskningssjef Carsten Hvingel. Han leder forskningsgruppa som blant annet arbeider med krabbearter og reker.

Kongekrabba i Barentshavet ble satt ut i Murmanskfjorden i 1961. Den passerte norskegrensa rundt 1990. Hittil har havstrømmene ført larvene inn i Barentshavet, men det vil endre seg når kongekrabba har etablert seg sør og vest for Senja. Da vil havstrømmene føre larver mot nord. (Illustrasjon: Reibo/Havforskningsinstituttet)

Annerledes ved Senja

Ved Senja er strømforholdene annerledes enn lenger nordøst. Der deler den atlantiske strømmen seg i to hoveddeler. Den ene følger eggakanten mot nord.

– Når kongekrabba begynner å formere seg ved Senja, må vi også regne med at det kommer til å drive larver med strømmen som går opp mot Svalbard. Derfor er det sannsynlig at krabba kan etablere seg ved Bjørnøya i 2025 og ved Svalbard i 2030, sier Hvingel.

Kongekrabba kan leve på dypt vann, men den trekker inn i grunnere områder når det skal gyte.

– Derfor er det mest sannsynlig den kommer til å reprodusere seg selv ved Bjørnøya og Svalbard, men ikke ellers i Barentshavet, sier Hvingel.

Han er usikker på hvor lang tid det tar for kongekrabbelarver å følge med strømmen fra Senja-området til Bjørnøya.

– Havforskningsinstituttet har beregna at det tar mellom 45 og 60 dager når torskelarver driver den samme strekninga, sier Hvingel. 

Til Trøndelag

Hvingel har også regna seg fram til at kongekrabba kommer til å spre seg så langt sør som til Trøndelag.

– Jeg regner med at den kommer dit om vel 30 år – altså i 2050. Sørgrensa for reproduktive bestander kommer til å gå ved 65. breddegrad.  Lenger sør blir det for varmt i vannet for kongekrabba. Likevel må vi regne med at det kommer ett og annet streifdyr lenger sør enn Trøndelagskysten, avslutter Hvingel.