Dette vet vi om den såkalte «dødsalgen» i Nord-Norge

Chrysochromulina-leadbeateri2019-2.jpg

Bilde av Chrysochromulina leadbeateri. Bilde 1 viser hele algen, de andre er nærbilder av ulike deler av den. Denne algen er så liten at forskerne må bruke elektronmikroskop for å få detaljbilder av den. Hent bildet i full oppløsning.

Fotograf: Wenche Eikrem og Antje Hofgaard, Universitet i Oslo (etter avtale)

Skadelig oppblomstring av Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms. Algen er vanlig langs norskekysten.

Algen som de siste dagene har ført til stor fiskedød i Nord-Norge er bokstavelig talt mikroskopisk. Selve algen er under 10 mikrometer lang - det vil si under 0,01 mm. Siden den er så liten viser ikke detaljene i et vanlig mikroskop. Derfor må den undersøkes i et elektronmikroskop for at forskerne skal kunne artsbestemme den helt sikkert - da får du et slikt bilde som viser øverst i saken. Bildet er tatt i forbindelse med endelig artsbestemmelse sist uke - og det levner ingen tvil om at det er Chrysochromulina leadbeateri som har drept oppdrettsfisk i Nord-Norge i det siste.

Denne algen dukket opp i en vannprøve som er tatt utenfor Rinøyvåg. Bildet er tatt på HI sitt algelaboratorium med et vanlig mikroskop. Hent bildet i full oppløsning.

De fleste er ufarlige

Mikroalger er i all hovedsak ufarlige for annet marint liv og er egentlig helt nødvendige i næringskjeden. De er havets gress og danner grunnlaget i de marine næringskjedene.

– Men noen få arter av mikroalger omtales som skadelige og noen av disse vil kunne føre til dødelighet hos fisk og andre marine organismer, sier havforsker og algeekspert Lars-Johan Naustvoll.

At marint liv har dødd av algeoppblomstring har i Norge vært spesielt knyttet til artene Chrysochromulina leadbeaterii, Prymnesium polyepis (tidligere Chrysochromulina polylepis), Prymnesium parvum, Pseudochattonella farcimen og Karenia mikimotoi (Gyrodinium aureolum).

Det er nå bekreftet at det er førstnevnte alge som har ført til at oppdrettsfisk har dødd i merdene i Nordland og Troms. (Les mer om situasjonen på Fiskeridirektoratet sine nettsider.)

Den mikroskopiske algen Chrysochromulina er knyttet til dødelighet hos laks i Nord-Norge. Flere arter innenfor slekten har vært knyttet til fiskedød i norske farvann. (Hent bildet i full oppløsning - Foto: Havforskningsinstituttet)

Vanlig langs kysten vår

Chrysochromulina leadbeaterii er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall. I slike tilfeller er den bare en del av det store mangfoldet av mikroalger som finnes i vårt kystvann. En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.

– Arten går da fra å være en naturlig del av planteplanktonet til å bli en skadelig algeoppblomstring, sier Naustvoll.

Dette er ikke første gang denne arten er knyttet til laksedød i det aktuelle området. En større oppblomstring fant sted i mai og juni 1991, samt en mindre oppblomstring i mai 2008.

Skader gjellene på oppdrettsfisk

– Villfisk svømmer vekk fra fjorden eller går dypere ved en slik oppblomstring, men oppdrettslaksen har derimot ingen mulighet til å flykte. Derfor får vi denne fiskedøden, sier Naustvoll.

Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør.

Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer adferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.

Sprer seg med strømmen

Gjennom observasjoner av adferdsendring og fiskedød kan forskerne danne seg et bilde av hvor oppblomstringen finner sted.

– Vi følger situasjonen nøye ved å samle informasjon fra de berørte områdene. Sammen med modeller for vannstrømmer forsøker vi å gi oppdrettere informasjon om videre spredning av oppblomstringen, sier Naustvoll.

Han understreker at det er vanskelig å si helt sikkert hvordan situasjonen vil utvikle seg.

– Vi kan ikke garantere at algene vil spre seg slik våre prognoser tilsier. Det er mange faktorer som spiller inn, sier han.

I tillegg er det krevende å si noe om hvor lenge problemet vil vedvare i de rammede områdene.

Kan gå tomme for næring

 – Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp, sier Naustvoll.

Oppblomstringer som «står fast» inne i fjorder, vil kunne forbruke næringssaltene og dø ut. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette oppblomstringen.

Fra tidligere tilfeller ser man også at væromslag med økende vind og turbulens i vannet, fører til at oppblomstringen avtar.

Oppdatert 24.05.19:

Mer om årsaker og næringssalter

Økt mengde næringssalter fører til økning i planteplanktonproduksjon. Hvorvidt tilførsel av næringssalter kan bidra i skadelige algeoppblomstringer avhenger av om skadelige alger er tilstede i utgangspunktet, tilgjengeligheten av næringssaltforbindelsene, sammensetning og sjø- vær- og vindforhold innen et område. Beiting fra andre dyr, lys og konkurranse med andre planktonarter (skadelige vs. ufarlige) spiller også inn. Ulike algearter har ulike preferanser.

Av næringssalter er det nitrogen og fosfat i riktig forhold til hverandre som er viktigst for algene.

Det er flere kilder til næringssalter i kystvannet som vil kunne stimulere planteplanktonproduksjon, blant annet avrenning, avløp, landbruk, industri og akvakultur.

Effekten av menneskeskapte næringssaltutslipp vil avhenge av plassering. I grunne områder med redusert utskiftning av vannet, vil de ha større bidrag og påvirkning på planteplanktonsamfunnet enn i områder med mye strøm og åpne kystområder hvor næringssaltene spres.

For at den aktuelle algen (Chrysochromulina) skal kunne vokse, er det en forutsetning at den får sjansen til å holde seg nært overflaten. Der er det sollys og fotosyntese. I norske kystområder gjør tilførsel av ferskvann at vannsøylen holder seg rolig. Sol og lite vind og strøm hjelper til med dette. Da får algen blomstre i fred.

Mange faktorer og en god del tilfeldigheter må med andre ord "stemme" for å gi en skadelig algeoppblomstring.

Lars-Johan Naustvoll (Full oppløsning Foto: Tor Birkeland / Havforskningsinstituttet)