Skal finne ut om atomubåtvrak i Norskehavet lekker

Lossing-GO-Sars-redigert.jpg

G.O. Sars under lasting i Tromsø.

Fotograf: Stine Hommedal / Havforskningsinstituttet

6. juli går forskningsfartøyet G.O. Sars fra kai i Tromsø med kurs mot den sunkne russiske atomubåten Komsomolets. Målet er å finne ut om det er radioaktiv lekkasje fra vraket. 

Ubåten ligger på 1700 meters dyp i Norskehavet, der den sank for 30 år siden.

Arbeidet med å samle inn prøver av sjøvann og havbunn ved ubåtvraket er krevende, siden det ligger svært dypt. 

For første gang har forskerne med seg ROV-en «Ægir 6000» – en fjernstyrt undervannsfarkost som kan gå helt ned til vraket og sende direktebilder opp til operatørene i skipet.

«Ægir» har også armer som kan ta med seg prøver opp til dekk. Forskerne vil både kunne se vraket på nært hold og fått tatt helt presise prøver. 

–  Nå kommer vi tettere på vraket  enn noen gang før, og får til en enda bedre prøvetaking, sier HI-forsker og toktleder Hilde Elise Heldal. 

Forskerne har også med ulike instrumenter som kan måle radioaktiv forurensning og vil gjøre målinger underveis i toktet. 

– Viktig kunnskap for å forstå risikoen for forurensning

Atomubåten har en kjernefysisk reaktor og to torpedoer med atomstridshoder om bord.

Tidligere russiske undersøkelser har vist at det har vært radioaktive utslipp fra reaktoren og at ubåten har store skader, særlig i frontdelen. 

– De nye undersøkelsene som Norge og Russland skal i gang med nå er viktige for å forstå den forurensningsrisikoen som Komsomolets utgjør, sier seksjonssjef Ingar Amundsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). 

Radioaktive stoffer fra en lekkasje vil kunne tas opp i fisk og andre marine organismer.

HI-ingeniør Anders Fuglevik og HI-forsker Hilde Elise Heldal spar ut en kjerneprøve (sedimentkjerne) fra kjernegrabben. Sedimentene fra området rundt vraket av "Komsomolets" har blitt undersøkt årlig. Her fra fjorårets økosystemtokt i Barentshavet. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI

Russerne oppdaget radioaktiv lekkasje

Den russiske atomubåten Komsomolets sank sørvest for Bjørnøya i Norskehavet for 30 år siden etter at det brøt ut brann i styrehuset.

42 mennesker mistet livet i ulykken. 

Russland gjorde syv undersøkelser av atomubåten mellom 1989 og 2007 og dokumenterte at det var radioaktiv lekkasje fra den.

Norge har gjort undersøkelser av det marine miljøet rundt Komsomolets hvert år siden 1990 og fant forhøyede konsentrasjoner av det radioaktive stoffet cesium-137 i bunnvannet rundt vraket i perioden 1991–1993.

Det er ikke funnet spor av slike lekkasjer rundt ubåten etter det. Men ubåtvraket ligger svært dypt. Det gjør det krevende å ta prøver helt nær vraket.

– Dette skyldes sannsynligvis at vårt prøvetakingsutstyr ikke treffer så nært ubåtvraket at vi klarer å fange opp forurensningen, sier Heldal.

Her veier Hilde Elise Heldal sedimentlagene fra kjerneprøven under fjorårets økosystemtokt. Hvert lag representerer noen år med sedimentering – men også forurensning. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI 

Overvåkingen vil fortsette

 – Dette toktet vil gi oss oppdatert og viktig kunnskap om forurensningssituasjonen rundt vraket, sier HI-forsker Hilde Elise Heldal.

Hun understreker at overvåkningen vil holde frem også i årene fremover. 

 –  Vi må overvåke nivåene av radioaktiv forurensning i fisk og sjømat. Det handler om å dokumentere at miljøtilstanden i Barentshavet er god, og at sjømaten derfra er trygg å spise. 

Toktet vil ha deltakere fra HI, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, NMBU/CERAD, Universitetet i Bergen og Research and Production Association Typhoon (RPA Typhoon).