Gå til hovedinnhold

Har kartlagt kvikksølv i de viktigste kommersielle fiskeartene


not i bølgete hav med mange måser flyende rundt

Forskere har analysert nivåene av kvikksølv i 8459 fisk fra hele norskekysten og helt opp til Svalbard. Dette er første gang det er gjort en så stor sammenstilling av kvikksølvdata i fisk fra norske havområder.

Fotograf: Paolo Cipriani / Havforskningsinstituttet

De fleste artene har lave nivåer av kvikksølv, viser en stor og unik kartlegging av de kommersielle fiskeartene i Norge. Unntakene er kveite, brosme og blålange.

Forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) har analysert nivåene av kvikksølv i 8459 fisk fra hele norskekysten og helt opp til Svalbard. Prøvene, som er fra 17 vanlige kommersielle arter, ble tatt mellom 2006 og 2015.

– De fleste av dem har lave nivåer av kvikksølv, sier Michael Bank.

Han er en av forskerne bak studien som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Science of the Total Environment». Dette er første gang det er gjort en så stor sammenstilling av kvikksølvdata i fisk fra norske havområder.

Kvikksølv i bunnfisk

Det er likevel tre arter som skiller seg ut med negativt fortegn, nemlig brosme, atlantisk kveite og blålange. 3,8 prosent av kveitene, 20 prosent av brosmene og 60 prosent av blålangene hadde kvikksølvnivåer over EUs grenseverdi.

– To fileter av brosme, atlantisk kveite eller blålange vil overstige det vi kaller tolerabelt ukentlig inntak, sier Bank.

Tolerabelt ukentlig inntak vil si den mengden et menneske kan spise hver uke gjennom hele livet uten noen fare for alvorlig helseskade.

Mer kvikksølv i fisk fra sør

Forskerne så også at det var geografiske forskjeller på kvikksølvnivåene. Det var lavere nivåer av kvikksølv i fisk fra nord enn fra sør. I tillegg så forskerne at fisken nær kysten hadde høyere nivåer av kvikksølv enn fisken som ble fangstet lengre ute til havs.

Tidligere har forskerne trodd at grunnen til disse geografiske forskjellene skyldes at det er mindre industri og dermed mindre forurensing i nord, men det kan også være andre forklaringer.
 
– Vi har brukt kvikksølvdata fra sedimentprøvene til Mareano-prosjektet, og de viser at det er litt mer kvikksølv i sedimentene i nord enn i sør, sier Atabak Mahjour Azad, stipendiat ved HI.

Likevel er det motsatt i fiskene. Der er det mest i sør.

– Én forklaring kan være effekten av temperatur. Forbrenningen til fisken er høyere i varmere vann, og da trenger den mer mat til å produsere den samme kroppsmassen, sier Azad.

Siden det meste av kvikksølv i fisk kommer fra maten den spiser, vil nivåene av miljøgiften øke dess mer fisken spiser.

Næringsstoffet som kan beskytte

Sjømatforskerne ved HI vurderer ikke bare risiko knyttet til enkeltstoffer i sjømat, men de vurderer også hele maten. Derfor har forskerne bak denne studien også sett på forholdet mellom næringsstoffet selen og kvikksølv. Selen er nemlig et stoff mange forskere mener kan svekke giftigheten av kvikksølv. Næringsstoffet kan rett og slett beskytte mot kvikksølv.

– I arter med høye kvikksølv-nivåer, var det også høye nivåer av selen. De følger på en måte hverandre i mange arter, sier Azad.

Men det finnes noen unntak.

– I makrell og sild var det lite kvikksølv, men mye selen, sier Azad.

At selen og kvikksølv følger hverandre i de fleste artene i denne studien kan være et tegn på at selen kan beskytte mot kvikksølv, mener Azad, men detaljene rundt dette forholdet vet forskerne fremdeles lite om.