Havforskningas første direktør hedres med symposium

Hjort på Michael Sars, nett.jpg

Johan Hjort om bord på Norges første havforskningsfartøy,

I dag er det 150 år sia Johan Hjort ble født. Han var Havforskningsinstituttets første direktør. I juni blir det Hjort-symposium, blant annet for å skape nye tankesett innafor havforskninga.

Forskningssjef Olav Sigurd Kjesbu leder prosjektgruppa for symposiet og Havforskningsinstituttet arrangerer det.

– Johan Hjort er en av våre aller fremste havforskere gjennom tidene, og vi ønsker å hedre minnet hans i år ettersom det er 150 år sia han ble født, sier Vera Schwach og Olav Sigurd Kjesbu.

Hun er historiker, han er havforsker. Sammen med Jennifer Hubbard (historiker) fra Canada og Iain Suthers (marinbiolog) fra Australia leder de arbeidet med å forberede symposiet.

Skjedde noe i Bergen

Fra hvert sitt faglige ståsted har Schwach og Kjesbu interessert seg for Hjorts banebrytende arbeid.

– Både historikere og havforskere er enige om at det skjedde noe avgjørende i Bergen i årtiene rundt 1900. Det ble utarbeidet grunnleggende teorier som er sentrale i dagens fiskeribiologi, oseanografi og meteorologi, og Johan Hjort var en sentral aktør i dette miljøet, sier de. 

Hjorts hovedverk «Vekslingerne i de store fiskerier» er fortsatt blant de mest siterte publikasjonene innenfor havforskninga. Hjort var også svært aktiv i forbindelse med etableringa av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) i 1902. I tillegg spilte Johan Hjort en sentral rolle i oppbygginga av det som kalles verdens lengste vitenskapelig tidsserie – leverindeksen fra Lofoten.

 

«Michael Sars» skulle brukes hvalundersøkelser, det var Stortingets betingelse for bevilgningen. Johan Hjort reiste til Finnmark i januar 1901. Her fører han loggbok foran en nordkaper (Eubalaena glacialis). Bildet er trolig tatt på hvalstasjonen i Mehamn, seinvinteren eller tidlig på våren i 1901.  Opphavsrett: Privat, Nils Lid Hjort.

Grundige diskusjoner

Hjort-symposiet kommer til å ha deltakere fra både Norge og andre land og skal arrangeres i dagene 12.–14. juni.
– Vi ønsker å stimulere til grundige diskusjoner om nye tilnærmingsmåter innenfor fiskeriforskning ettersom forskningen på flere områder har gjort relativt få nye, banebrytende arbeider siden Hjorts tid, blant annet innenfor rekrutteringsforskning, sier Schwach og Kjesbu.

Historie er viktig

De mener også at det er viktig å ha fortiden med seg, fordi det gir mulige nøkler til framtida.
– Det hjelper til å se sammenhenger og alternativer. Da strander man ikke i nåtidens tankemønstre og tilnærminger til fiskeriforskning. Derfor vil både marine forskere og historikere være godt representert på konferansen, sier Schwach og Kjesbu.

De mener også at det er viktig å oppmuntre yngre mennesker til å satse på en karriere innenfor havforskning.

Frist for registering og innsending av abstrakt: 15. april 2019. Bidrag for publisering i et eget særnummer i ICES Journal of Marine Science kan sendes inn fortløpende etter denne datoen.
Mer informasjon og link til registering/abstraktinnsendelse finnes på ICES sin nettside.