Dialogmøte om kyst og fjord i nord

Lis før Fjord i nord, nett.jpg

Havforsker Lis Lindal Jørgensen lover to interessante dager under Havforskningsinstituttets dialogmøte Fjord i nord. (Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet)

I dag starter Havforskningsinstituttets dialogmøte Fjord i nord. Havforskningsdirektør Sissel Rogne, forskningssjef Jan Atle Knutsen og havforsker Lis Lindal Jørgensen ønsker at forskere, næringsutøvere og forvaltere skal møtes for å utveksle kunnskap om kysten og fjordene i nord.

– Vi får stadig flere aktører i kystsonen og fjordene våre i tillegg til tradisjonelle fiskerier og oppdrett. Det er venta at oppdrettsnæringa skal vokse i nord, turistfisket øker, det samme gjør båttrafikken i forbindelse med hval- nordlys- og fjordsafarier. Noen steder er det startet gruvedrift. Dermed øker belastninga på naturen, i varierende grad selvfølgelig, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.
– Da spør vi: Finnes det tilstrekkelig kunnskap til å forvalte ressurser, arealer og miljøet i fjorder og langs kysten i nord til beste for hele samfunnet og kommende generasjoner?  Hva skjer når noen til dels har motstridende bruksområder og interesser? Det er dette vi ønsker å drøfte under dialogmøtet i Tromsø denne uka, sier hun.

Flere tema

Det blir flere tema under det to dager lange møtet.

– Representanter for fiskeri- og miljøforvaltninga skal holde foredrag om sameksistens mellom ulike næringer og hvordan de påvirker miljøet. I tillegg skal fylkesråden for næring i Troms, Sigrid Ina Simonsen, si noe om hvordan man kan finne balansen mellom utvikling av lokal næring og samtidig ta hensyn til god forvaltning av arealer og miljø, sier havforsker Lis Lindal Jørgensen. Hun er også leder for Framsenterets flaggskip Fjord og kyst.

I tillegg skal forskere fra både Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitusjoner holde foredrag om hvordan akvakultur påvirker økosystemet.

– Vi skal også se på hvor grensene går mellom bruk eller forbruk av fjorder, forteller Jørgensen.

Viktig møte

Det blir også satt av tid til hvordan kyst- og fjordressursene fortsatt kan være en viktig del av matforsyninga.

– Nye arter kan gi oss nye muligheter. Samtidig kan uønska bifangst legge en demper på høstinga av matressurser fra havet. Blant annet går det en del niser på garn som står i sjøen, noe som kan føre til reaksjoner i enkelte markeder for sjømat, sier Jørgensen.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne mener møtet er viktig, blant annet for å dele kunnskap.

– Før det tas viktige og langtrekkende beslutninger må lokalbefolkninga, næringsaktører, forskere, forvaltere og politikere møtes for å diskutere hvordan blå vekst kan fremmes med minst mulig varig fotavtrykk. Da må den tilgjengelige kunnskapen brukes, avslutter hun.