Gå til hovedinnhold

Mindre flammehemmende kjemikalier i fisk i nord


HI 035270

Forskere har undersøkt forekomsten av bromerte flammehemmere i drøyt 8000 prøver av norsk fisk tatt mellom 2005 og 2017.

Fotograf: Jan Helge Fosså / Havforskningsinstituttet

Jo lenger nord du kommer, jo lavere er nivåene av bromerte flammehemmere i norsk fisk. Det viser en gjennomgang av 8000 prøver.

Bromerte flammehemmere er en type kjemikalier som er overalt rundt oss. De skal hindre at ting tar fyr, og kan være i klærne du har på deg og i støvet du er omgitt av. Som med de fleste fremmedstoffer, blir bromerte flammehemmere frigjort og renner ut i miljøet. De kommer inn i næringskjeden og havner til slutt også i mat, spesielt i animalske produkter som kjøtt, melk, egg og ikke minst fisk.

Det er noe av grunnen til at forskere undersøkte hvordan nivåene av disse miljøgiftene var i norsk fisk.

– Vi har undersøkt forekomsten av bromerte flammehemmere i drøyt 8000 prøver tatt mellom 2005 og 2017, sier Ole Jakob Nøstbakken, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).

Mest i feit fisk

Resultatene av studien er nylig publisert i tidsskriftet «Environment International». De viser blant annet at art og fettnivå på fisken har mye å si for nivåene av miljøgiftene. Som forventet så forskerne at feit fisk inneholder mer bromerte flammehemmere enn mager fisk.

– Men vi fikk også noen overraskende resultater. Selv om makrell og sild totalt sett har lavere nivåer av disse stoffene enn mange andre feite arter, så vi at de hadde relativt høyere nivåer av en av de mer giftige variantene, PBDE 99, sier Nøstbakken.

Forskerne så også at hvor fisken var fanget hadde noe å si for nivåene av bromerte flammehemmere.

– Det er nedadgående nivåer jo lenger nord du går, sier Nøstbakken.

13 år siden forrige risikovurdering

Mange bromerte flammehemmere regnes som organiske miljøgifter. I verste fall kan stoffene blant annet påvirke hvordan skjoldbruskkjertelen fungerer og hjerneutviklingen hos barn.

Dette gjør at matmyndigheter overvåker nivåene av stoffene i mat. EUs mattrygghetsorgan (EFSA) gjorde en risikovurdering av bromerte flammehemmere i 2011. I Norge må vi tilbake til 2005 da Vitenskapskomiteen for mattrygghet gjorde en tilsvarende risikovurdering i norsk mat.

– Det er kanskje på tide med en ny risikovurdering. Mer data og flere nye studier av effekter har kommet til. I vår studie viser vi jo også til flere aspekter ved slike data, som bør tas hensyn til i fremtidige risikovurderinger, sier Nøstbakken.

Forskerne bak den nye studien har også brukt bakgrunnsdata fra blant annet EFSA og gjort en totalvurdering av bromerte flammehemmere i fisk, annen mat, luft og støv.

– Nivåene av bromerte flammehemmere i fisk alene utgjør ikke noen risiko for mennesker ved normalt inntak. Men variasjoner i ulike arter, og konsum av disse, bør tas med i fremtidige risikovurderinger, sier Nøstbakken.

Mindre i miljøet

De fleste bromerte flammehemmerne er etter hvert blitt forbudt å bruke, og det har forskerne sett effekten av.

– Det ser ut til at nivåene av noen disse stoffene i miljøet har gått nedover de siste 15 årene, og det kan jo henge sammen med forbudet, sier Nøstbakken.

Til tross for at mange bromerte flammehemmere er blitt forbudt, kommer det hele tiden nye kjemikalier som skal hindre at ting tar fyr.

– Derfor er det viktig at vi hele tiden følger opp de nye stoffene som kommer, sier HI-forskeren.