Trangere om plassen for de ekte arktiske artene  

G:\Edda\2018\Arctic staghorn sculpin.JPG

Glattulke (hann i gytedrakt) er en ekte arktisk art – den er småvokst, sjelden over 25 cm og spiser mest små bunndyr. Arten lever i sokkelhavene rundt polbassenget både på stillehavsiden og atlanterhavsiden. I norske farvann fins den stort sett rundt Svalbard. I Barentshavet er den vanligst ved Novaya Zemlya. Her har glattulke blitt kraftig redusert.  

Et nytt fiskeatlas beskriver i detalj litt over 200 fiskearter som finnes i hele den arktiske regionen. Av disse er 21 prosent ekte arktiske fisker – det vil si fisker som har fast tilhørighet i havområder med ekstreme værforhold som minusvann og isdekke.

De andre artene i atlaset er fisker som finnes i randsonene til Arktis – disse er tilknyttet mer temperert vann.

Brer seg nordover

Selv om Arktis fortsatt er et av de kaldeste områdene på kloden, har den globale oppvarmingen gått dobbelt så raskt her som ellers. Issmeltingen har ikke gått så fort på over 1500 år.

– Vi begynte å arbeide med atlaset tilbake i 2014. Bare på disse fire årene har forskerne registrert at artene fra randsonene til Arktis brer seg nordover. For de ekte arktiske artene betyr det at det blir trangere om plassen, forteller forsker Edda Johannesen. 

Fra en side til en annen

Tidligere har man visst lite om utbredelsen til fiskefaunaen i Arktis. Med det gjennomarbeidede fiskeatlaset er kunnskapshullene nå tettet, og forskerne har fått et godt sammenligningsgrunnlag for framtidige endringer.

– I senere år har det vist seg at noen arter som bare var kjent fra atlantisk side av Arktis også forekommer på stillehavssiden. En samlet framstilling av den arktiske fiskefaunaen gjør at de som arbeider med fiskemangfold på den atlantiske siden lettere blir oppmerksomme på arter fra stillehavssiden og omvendt. Det øker innsikten vår om polhavet som økosystem, sier Edda Johannesen.

Ungt hav med ny fauna

De ugjestmilde forholdene i Arktis preger den lokale fiskefaunaen. Den består stort sett av små og ganske få arter i begrensede mengder. Fisken lever i hovedsak nær bunnen, der det er et rikt bunndyrsamfunn.

– I Arktis er det kort oppblomstring og lav produksjon, og de arktiske artene vokser langsomt. Det er rett og slett ikke ressurser til noe mer, forteller Edda Johannesen. Bare noen få fiskefamilier har klart å tilpasse seg de ekstreme forholdene. De ekte arktiske artene er nær beslektet og ligner på hverandre. Noen vandret inn i Arktis fra Stillehavet, men de fleste stammer fra fisk som levde i Atlanterhavet. Det skjedde da det arktiske havet oppsto for ca. 3 millioner år siden. Det høres kanskje ut som det er lenge siden, men faktisk er havområdene i Arktis de yngste i verden. Faunaen her er ny sammenlignet med andre havområder.

Lærer oss om biologisk mangfold

Nye genetiske metoder gjør det mulig å finne slektsforholdet mellom de arktiske artene. Atlaset har brukt denne typen informasjon, og arbeidet har også bidratt med datainnsamling av genetisk materiale.

– Den arktiske fiskefaunaen inneholder få arter – som er nye evolusjonært sett. I tillegg skjer det store endringer i Arktis. Når vi studerer denne faunaen kan vi finne ut mye om hvilke prosesser som former det biologiske mangfoldet i havet, sier Edda Johannesen.

Press fra mange hold

Arter som er sterkt spesialiserte og dermed tett knyttet til et leveområde, er mest utsatt for klimaendringer. Fisken som lever i de grunnere sokkelhavene rundt polbassenget har ingen sted å flykte.

– De ekte arktiske artene er utsatt for dobbelt press. Klimaendringene gjør at leveområdet deres krymper. I tillegg er de et lett bytte for predatorer som torsk som kommer sørfra. På toppen kommer økt menneskelig aktivitet i Arktis som følge av mer skipstrafikk, petroleumsaktivitet og fiskerier. Det er viktig at vi følger med på hva som skjer i dette området, sier Edda Johannesen.