Bedre læring med omega-3 i blodet?

EMIL4192_4616.jpg

Når forskerne målte nøyaktig mengde kjøtt eller fisk som barna hadde spist, så de at barna i fiskegruppen skåret noe høyere på de kognitive testene. Foto: Emil Breistein

I barnehagestudien fikk barna servert fisk eller kjøtt til lunsj tre dager i uken. Etter at forskerne tok hensyn til nøyaktig mengde mat barna spiste, så de at barna i fiskegruppen skåret noe høyere på de kognitive testene. 

I barnehagestudien deltok 232 barn mellom fire og seks år fra 13 ulike barnehager i Bergen. Barna ble randomisert til to grupper, der den ene gruppen spiste feit fisk og den andre spiste kjøtt. Barna fikk dette til lunsj tre ganger i uken i 16 uker.

Før og etter studien tok alle barna en test som måler ulike kognitive evner, som for eksempel språklige evner, hukommelse, hastighet, øye-hånd koordinering og evnen til å tolke ulike geometriske figurer.

I utgangspunktet var det ikke forskjell på gruppene som spiste kjøtt eller fisk, men forskerne veide maten til barna før og etter hvert måltid. Når de målte nøyaktig mengde kjøtt eller fisk som barna hadde spist, så de at barna i fiskegruppen skåret noe høyere på de kognitive testene.

- Jo mer fisk de spiste jo større var denne økningen. Hos kjøttgruppen så vi ikke en slik endring, sier seniorforsker Jannike Øyen, og prosjektleder for studien.

Barnets evne til å jobbe raskt økte

Før og etter de 16 ukene i studien ble barnas kognitive ferdigheter kartlagt med testen WPPSI, som er mye brukt i Norge, både i klinikk og i forskning. Testen måler ulike kognitive ferdigheter.

- I resultatene våre ser vi spesielt en forbedring hos fiskegruppen på tester som viser barnets evne til hurtighet. Evnen til å jobbe raskt økte mer i fiskegruppen sammenlignet med kjøttgruppen med økt inntak, sier Ingrid Kvestad, forsker ved RKBU Vest, Uni Research Helse, og en av forskerne bak studien.

Testen er omfattende, og blir ofte brukt som et mål på barnets generelle evnenivå.

- Slike mål er tenkt å være relativt stabile, det er derfor interessant at vi ser endringer i fiskegruppen, til tross for at disse er små, sier Kvestad.

Omega-3-fettsyren DHA

Fisken som barna fikk servert til lunsj var makrell og sild. Etter at spiseforsøkene var over, analyserte forskerne blodprøvene til barna for å finne en mulig forklaring på forbedringen som barna i fiskegruppen hadde på testen.

– Vi så på mange forskjellige næringsstoffer for å finne en mulig sammenheng med økningen vi så, og fant ut at noe av forbedringen skyldes omega-3-fettsyren DHA, sier Øyen.

Sild og makrell er feit fisk som inneholder mye marine omega-3-fettsyrer. DHA er en marin omega-3-fettsyre som er viktig for hjernen og synet vårt. I tillegg er den viktig for utviklingen av hjernen de første leveårene.

Første studie av sitt slag

– Denne studien er unik i sitt slag. Det er aldri blitt gjort en slik intervensjonsstudie på fisk, kjøtt og læring i denne aldersgruppen før, sier Øyen. Og det at barna faktisk greide å spise sild og makrell til lunsj tre ganger i uken i hele fire måneder er imponerende.

Selv om forskerne ikke fant forskjeller mellom fisk- og kjøttgruppen på kognitive ferdigheter i hovedanalysen mener de at resultatene fra studien er viktige for fremtidige lignende studier.

– Kostholdsstudier er vanskelig fordi det blir aldri 100 prosent nøyaktig, og man har ikke full kontroll over hvor mye de spiser, og hva de spiser utenom studien. Men vi ser denne lille endringen på kognitive evner som viser at det er viktig å ta hensyn til hvor mye fisk som faktisk blir spist i slike studier, sier Øyen.

Barna hadde god status på vitamin D

Før og etter testen leverte alle barna hår-, blod- og urinprøver. I tillegg leverte foreldrene inn spørreskjema om kostholdsvanene til barna. Omtrent alle barna i studien hadde god status på de fleste viktige næringsstoffene ved oppstart av studien.

– Selv om dette var målt midt på vinteren hadde de fleste av barna god status på vitamin D. Mange rapporterte også inn at de spiste mye fisk hjemme. Vi kan derfor tenke oss at det vil gi mer tydelige resulter på en gruppe barn som har dårligere ernæringsstatus enn det disse hadde, sier Øyen.

Barnehagestudien er en del av FINS-prosjektet som startet i 2013, og er en av de største satsingene på helseeffekter av sjømat og helse i Norge. Prosjektet har hatt som mål å dokumentere mulige effekter av mager og feit fisk på fedme og diabetes type 2, og på mental helse, læring, konsentrasjon og hukommelse hos barn, ungdom og voksne.

Les mer om prosjektet her.