Trålfangst

Når trålen er på dekk er det bare en ting å gjøre. Her har vi lagt ut pressenignen for å ikke grise til for mye. Anne og Anders måker sedimenter i store bøtter i oppsyn av Kurt Gjertsen.

Fotograf: Frank Jakobsen, MAREANO

Vi finner skattene i gjørmen

Toktdagbok: Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.

En stor, grønn presenning er bredt ut for å ta imot det meste av innholdet fra bomtrålen. Børstemarken kommer ikke alltid opp renvasket og ferdig sortert, nei. Stamper med mudder fylles, siktes, og det letes etter mark. Sedimentkjerner settes opp på stativ og det skjæres skiver av de øverste sedimentlagene.

  • Forskerne leter etter børstemark

    Anders, Valeire og Anne sikter trålprøvene i leten etter børstemarker. Se hva de fant på de neste bildene!

    Fotograf: Frank Jakobsen, MAREANO
  • borstemark_Eunice1_fotoFrank.jpg

    Børstemark, på latin kalles den Eunice.

    Fotograf: Frank Jakobsen, MAREANO
  • Skjellrygger-borstemark_fotoAnne.jpg

    Et lite utvalg skjellrygger og børstemark.

    Fotograf: Anne K. Sveistrup, MAREANO
  • Borstemark-i-lupa_fotoAnne.jpg

    For å avgjøre hvilken art de ulike børstemarkene er, må de studeres i lupe.

    Fotograf: Anne K. Sveistrup, MAREANO
  • skjoldmark_borstemark_fotoFrank.jpg

    Børstemark.

    Fotograf: Frank Jakobsen, MAREANO

To geologer fra NGU, en kjemiker og meg selv som er biolog fra Havforskningsinstituttet, har kommet om bord for å jobbe sammen med hydrografer fra Kartverket. Etter at et fiskefelt ble stengt utenfor Sklinnabanken i fjor på grunn av for høye nivåer av miljøgifter i kveite, er oppgaven vår nå å ta prøver av sedimenter og børstemark både i og utenfor det stengte fiskefeltet.

Rør skyves ned i sedimentene fra boxcorern for å ta så like prøver som mulig. Foto: Frank Jakobsen, MAREANO

 

Mannskapet gjør en iherdig innsats for at prøveinnsamlingen skal gå smertefritt og at redskap med sedimenter og dyr skal komme trygt tilbake på dekk, hvor de tas hånd om av forskerne. Tunge kjerneprøvetakere sikres med tau i alle himmelretninger for å hindre farlig slingring i bølgene. Men et erfarent mannskap får fort godt håndlag med ny type redskap, vinsjen går og stasjonene legges bak oss. Men noen ganger kan bølger og sjø bli i største laget, og vi må smøre oss med tålmodighet til vinden har løyet litt og det igjen er trygt å ha flere hundre kilo i bevegelse i lufta på dekk.

Ser du godt etter kan du se plommesekken til uerlarvene.Foto: Anne K. Sveistrup, MAREANO

 

Men selv når man er ute etter bare én dyregruppe i en bomtrål, kan man ikke unngå å treffe på alt det andre som har blitt med trålen opp. Det tyter noe som minner om glitter ut av en snabeluer. Men i lupa stirrer øynene fra små uerlarver opp, med hver sin lille, gule plommesekk på magen. En liten blekksprut vaskes også ut av mudderet i trålen – og den lever!!! – i hvert fall nesten.

 

Geolog-finner-blekksprut-fotoAnne.jpg

En liten blekksprut dukket opp i fangsten. Foto: Anne K. Sveistrup, MAREANO

 

Svamper, kråkeboller, reker og en skjellbrosme er andre arter som har blitt med opp på dekk. Den røde sjøpølsa er en trofast gjenganger fra alle trålhal i området. Også den ender opp i fryseren i noen eksemplarer per stasjon. Man kan aldri vite om den òg kan gjøre nytten for å si noe om miljøgiftsnivåer hos mudderspisende dyr i området.

Bølgevask

Noen ganger kan bølger og sjø bli i største laget. Da må vi smøre oss med tålmodighet til vinden har løyet litt og det igjen er trygt å fortsette med arbeidet.

Bølgene vasker dekket.

Fotograf: Frank Jakobsen, MAREANO
 

Om Mareano

Dette toktet er en del av bunnkartleggingen som gjøres gjennom Mareano-prosjektet. Kartleggingen gjøres som et samarbeid mellom Norges Geologiske Undersøkelse og Havforskningsinstituttet.

 

Kontakt