Hjelper islendingene å finne lodda

loddekollasj2.jpg

I år skal Grønland og Norge bidra i kartleggingen av islandslodde. HI-forsker Kjell Rong Utne er om bord «Arni Fridriksson».

Fotograf: Svanhildur Egilsdottir / Kjell Rong Utne

På sørkysten av Island gyter islandslodda før den dør. Innen det skjer, måler islendingene bestanden med ekkolodd. Vår forsker Kjell Rong Utne er med på kartleggingstoktet.

Av Kjell Rong Utne, havforsker

Kartlegging av islandslodda har tradisjonelt vært et islandsk anliggende, men nå skal Grønland og Norge også bidra. Vi har en del av totalkvoten da beiteområdet til lodda inkluderer Jan Mayen-sonen.

Jeg gjester derfor det islandske forskningsfartøyet «Arni Fridriksson» på utkikk etter lodde som ankommer kysten. 

Måler bestanden direkte​

For lodde setter man ikke en fast kvote året i forveien. Fisken er kortlevd. Den er vanligvis tre år når den gyter, og så dør den. Derfor vil det ikke hjelpe å følge årsklasser over tid, slik vi vanligvis gjør når vi estimerer en fiskebestand. Istedet estimeres gytebestanden ut fra det vi ser på tokt.

Dette er mer usikkert enn tradisjonell bestandsberegning, noe man må ta høyde for under fastsettelse av kvoter. Den foreløpige kvoten for 2018 er basert på et høsttokt og er 208.000 tonn. Den endelige kvoten blir satt ut fra toktet jeg deltar på nå i januar.​

Går lodda i møte vestover

Etter avgang fra Reykjavik vendte «Arni Fridriksson», «Bjarni Sæmundsson» og «Polar Amarok» baugene mot fiskefeltene vest for Island. Innsiget av lodde blir gjerne kartlagt minst to ganger.

Sammenlignet med en del andre arter er lodda forholdsvis enkel å kartlegge med ekkolodd. Fisken står i stimer eller lette slør på 30 til 300 meters dyp. Utfordringen er å rekke over hele utbredelsesområdet. Det varierer fra år til år hvor fisken siger inn. I skrivende stund står det fisk fra nordøstkysten til nordvestsiden av Island. Det er for tidlig å si noe om hvor stor bestanden er, og den skal dekkes minst én gang til før det kan gjøres.

Bilde fra ekkolodd og toktets dekningsområde.

Toktet gjennomføres i regi av Hafogvatn, det islandske havforskningsintituttet. Vi samler inn data fra ekkolodd, og tråler for å bekrefte at det er lodde vi ser. Trålfangsten gir også aldersfordeling på fisken. I noen områder er fisken to år eller yngre, og denne fisken skal ikke gyte i år. 

Toktet venter på fisken

Vi følger forhåndsbestemte linjer på kartet, eller transekt, for å dekke området vi forventer at fisken skal være. Mannskap og toktpersonell er rutinerte og samler inn data og prøver uten problemer, tross det urolige været som ofte herjer her.

(Foto: Svanhildur Egilsdottir)

Toktstart og toktslutt bestemmes av når fisken ankommer kysten og av værforholdene. Båter og personell er klare på noen timers varsel når toktleder bestemmer seg for å kaste loss. 

Fiskeflåten ​rapporterer inn hva de ser underveis, og det er båter som gjør forundersøkelser for å sikre at toktet treffer på fisken.

Mye er likt, men ikke fredagsmåltidet

I skrivende stund ligger vi i Isafjordur og venter på at stormen skal passere. Deretter går vi ut for andre del av loddekartleggingen!

Stemningen og rutinene om bord er omtrent slik det er på norske båter. Den tydeligste forskjellen er at fredagstacoen vi er vant med, er erstattet med kokte sauehoder.

Islendingene kjører tradisjonskost på fredagene. (Foto: Kjell Rong Utne)