Fire ting laksen bør spise og tre ting den bør styre unna

laks.jpg

Energi som vi mennesker bruker på å produsere varme og motvirke tyngdekraften, kan laksen heller bruke på å vokse. Dermed kan den utnytte fôret mer effektivt.

Fotograf: Eivind Senneset

For å bli stor og sterk må oppdrettslaksen spise riktig. Forskningsdirektør Rune Waagbø forklarer hva som er laksens ja-mat og hva den ikke bør spise så mye av.

Både mennesker og dyr trenger flere ulike næringsstoffer for å vokse og holde seg friske, men noen stoffer trenger de mer av enn andre. Dette gjelder også oppdrettslaksen. Noen stoffer gir den livsviktig energi, mens andre kan gi den betennelse i tarmen. For laksen finnes det nemlig også ja-mat og nei-mat.

Ja-mat

I likhet med nordmenn flest, har kosten til oppdrettslaksen endret seg med årene. Nå spiser den mindre marine råvarer og mer planteråvarer enn den gjorde for noen år siden. Hvor den får næringsstoffene fra, er underordnet. Det viktige er at laksen for dekket sitt næringsbehov. Og da trenger den ja-mat.

Proteiner:

Laksen trenger proteiner for å vokse og lage energi. Den trenger imidlertid ikke energi til de samme tingene som vi mennesker trenger det til.

– Siden laksen er vekselvarm, trenger den ikke å bruke energi på å produsere varme. Den bruker heller ikke energi på å motvirke tyngdekraften, siden den er nærmest vektløs når den flyter i vannet, sier Rune Waagbø, programleder for fiskeernæring ved Havforskningsinstituttet.

Laksen sparer også energi på en tredje måte. Når kroppen bryter ned proteiner, produseres det nitrogen, som kroppen må kvitte seg med. Dette gjelder både for mennesker og laksen. Men i motsetning til menneskekroppen, som må bruke energi på å skille nitrogenet ut som urinstoff og tisse det ut, kan laksen bare skille det direkte ut gjennom gjellene. Dette klarer den uten å bruke særlig med energi.

Dermed er oppdrettslaksen i stand til å utnytte fôret mer effektivt.

– Energi som vi mennesker og varmblodige dyr bruker på å produsere varme, motvirke tyngdekraften og omdanne nitrogen, kan laksen heller bruke på å vokse, sier Waagbø.

Den effektive fôrutnyttelsen gjør laksen til best i klassen når det gjelder å bygge muskelproteiner. Av ett kilo fôrproteiner, vil en oppdrettslaks produsere omtrent 310 gram protein. Kylling vil gi 210 gram, svin vil gi 180 gram, mens lam er på bunnen med 50 gram.

Proteiner består av aminosyrer, og som oss mennesker trenger også laksen disse aminosyrene for å bygge muskler. I alt trenger den ti essensielle aminosyrer, som kroppen ikke kan produsere. Dermed er det viktig at den får nok av disse fra maten den spiser.

Fett:

Omtrent en tredjedel av kosten til laksen bør være fett. Den får energi fra fett, men laksen trenger også fettsyrer av andre grunner.

– Cellemembranen, altså det som holder innholdet i cellene der det skal være, består av fett. I tillegg transporteres mye viktig informasjon gjennom denne cellemembranen, sier Waagbø.

Siden laksen er vekselvarm, endrer også membransammensetningen seg etter temperaturen i vannet.

– Derfor bør den ha riktig mengde og type fett i fôret gjennom de ulike årstidene, sier Waagbø.

Laksen trenger i tillegg nok av de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA for å ha god vekst, normal utvikling og god helse. Disse fettsyrene bidrar ikke minst til at hjernen og øynene kan fungere skikkelig.

Mineraler:

Mineraler og sporstoffer er noe både oppdrettslaksen og mennesker trenger. Ett av disse er jern, en av bestanddelene i hemoglobin, som transporterer oksygen i blodet.

– Laksen trenger også mineralet selen, som er viktig for antioksidantsystemet, samt jod, som er viktig for stoffskifte-hormonene, sier Waagbø.

Vitaminer:

Det er ikke bare mennesker som trenger vitaminer for å holde seg friske og raske. Det gjør også laksen.

– Oppdrettslaksen trenger både vannløselige og fettløselige vitaminer, som vitamin D og vitamin A. Det første er viktig for beinutviklingen mens det siste er viktig for synet, forklarer Waagbø.

I tillegg er en del B-vitaminer nødvendige for at cellene i fisken skal klare å bryte ned fett og proteiner, og omgjøre dem til energi.

Nei-mat

For å holde oss sunne og friske er det noe mat vi mennesker bør holde oss unna. Vi bør begrense inntaket av sukker og salt, og helst ikke spise for mye fett. Dette er imidlertid ikke unikt for oss. Også laksen har nei-mat.

Karbohydrater:

Laksen er et lavkarbo-dyr. Laksekroppen tåler nemlig ikke mye karbohydrater.

– Den klarer rett og slett ikke å nyttiggjøre seg av dem, slik vi mennesker gjør, blant annet fordi den har kortere tarm enn oss, sier Waagbø.

Derfor bør kun 10-15 prosent av kosten til oppdrettslaksen være karbohydrater. For oss mennesker er imidlertid behovet et helt annet. Norske myndigheter anbefaler at vi får 50-60 prosent av energien vår fra karbohydrater.

Fiber:

Laksen har litt av de samme problemene med fiber. Kroppen klarer rett og slett ikke å nyttiggjøre seg av det. Dermed får den trøbbel med fordøyelse og opptak i tarmen.

– Så mens vi mennesker bør ha en del fiber i kosten for å ha god helse, er dette noe laksen bør styre unna, sier Waagbø.

Lektiner:

Laksen bør holde seg helt unna enkelte typer proteiner, som inneholder lektiner og saponiner.

– De gir den nemlig tarmbetennelse, sier Waagbø.

Lektiner er imidlertid nyttige for oss mennesker, det stimulerer immunforsvaret vårt. Vi får i oss lektiner blant annet når vi spiser hvitløk, mens laksen kan få det i seg hvis den får i seg soya som ikke er bearbeidet. Det finnes også mange andre kilder til lektiner.

Denne saken ble først publisert 15. juni 2016 på nettsidene til NIFES. 1. januar 2018 ble NIFES fusjonert med Havforskningsinstituttet.