Gå til hovedinnhold

Arven etter Nansen: Utvider kunnskapen om det nordlige Barentshavet


Geir og Randi, AeN

Havforsker Randi Ingvaldsen og forskningsdirektør Geir Huse sier Arven etter Nansen kommer til å gi forskerne mer kunnskap om det nordlige Barentshavet og Polhavet. (Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet)

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er fornøyd med at Forskningsrådet har gitt klarsignal for Arven etter Nansen. Havforsker Randi Ingvaldsen sier prosjektet kommer til å utvide kunnskapen om det nordlige Barentshavet og Polhavet.

Forskningsrådet har gitt klarsignal til at forskningsprosjektet Arven etter Nansen kan settes i gang. I alt er det ti norske forskningsinstitusjoner som deltar; Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-niva.  Arven etter Nansen kommer til å koste nærmere 800 millioner kroner. Regjeringen og Forskningsrådet skal betale halvparten, resten skal være bidrag fra institusjonene som deltar.

Flott og viktig   

– Det er flott at Forskningsrådet endelig har gitt klarsignal til Arven etter Nansen. Det har vært en omfattende evalueringsprosess. Vi er nå glad og klar for å arbeide sammen med dyktige kolleger i de ni andre forskningsinstitusjonene som deltar i prosjektet. Prosjektet kommer til å bli nyttig ikke bare for Norge, men også for det internasjonale samfunnet, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Utvider kunnskapen i nord

Havforsker Randi Ingvaldsen leder Havforskningsinstituttets deltakelse i Arven etter Nansen. Hun sier at prosjektet skal samle kunnskap om det sentrale og nordlige Barentshavet og det tilstøtende Polhavet
–  Forskninga HI skal gjøre skal konsentrere seg om det marine økosystemet, sier hun.
Mye av dagens kunnskap og forvaltning i Barentshavet bygger på datainnsamling fra den sørlige og varme delen av området. Arven etter Nansen vil bygge opp kunnskapsgrunnlaget om det nordlige Barentshavet som tradisjonelt har vært dekket av is.
– Dessuten vil prosjektet bidra med kartlegging av det tilstøtende Polhavet, og hvordan Barentshavet og Polhavet henger sammen. Arven etter Nansen skal se på hele økosystemet fra alger og bakterier og helt opp til sel og hval. Fra Havforskningsinstituttets side skal vi arbeide mest med makroplankton, krill, fisk, bunndyrssamfunn og sjøpattedyr, supplerer forskningsdirektør Geir Huse ved HI. Han er også nestleder i styret for Arven etter Nansen.


I tillegg skal HI:

•    undersøke endringer i innstrømming og isforhold i det nordlige Barentshavet ved hjelp av observasjoner og modeller
•    identifisere variasjoner i forsuringstilstand og hva som driver dette
•    undersøke hvordan fiskebestander påvirkes av kombinerte effekter av høsting og klimaendringer (ved hjelp av observasjoner og modeller)
•    forutsi mulige endringer i økosystemet i fremtiden ved hjelp av numeriske modeller