Kongekrabbe: Anbefaler kvote på 1250 tonn

– Våre undersøkelser viser at kongekrabbebestanden har gått ned i det kvoteregulerte området, sier havforsker og bestandsansvarlig Jan H. Sundet. Foto: Gunnar Sætra

Havforskningsinstituttet anbefaler at kongekrabbekvoten for 2018 settes til 1250 tonn hannkrabber. Kvoten for 2017 er på 2000 tonn. Tilrådinga gjelder for området mellom grensa mot Russland og Nordkapp, inkludert Porsangerfjorden.

I fjor anbefalte forskerne at kvoten for 2017 ble satt til 1500 tonn hannkrabber, men Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) valgte å plusse på 500 tonn da kvoten for årets fiske ble fastsatt. Ved utgangen av november er det tatt vel 1650 tonn.

– Våre undersøkelser viser at kongekrabbebestanden har gått ned i det kvoteregulerte området, sier havforsker og bestandsansvarlig Jan H. Sundet.

Tosidig forvaltningsmål

Nærings- og fiskeridepartementet har definert et tosidig forvaltningsmål for kongekrabbebestanden.

– Innenfor det kvoteregulerte området skal det opprettholdes et langsiktig kommersielt fiskeri. Samtidig skal spredningen vestover begrenses til et minimum. Vest for Nordkapp skal bestanden holdes på lavest mulig nivå gjennom fritt fiske. Dermed må kvoterådet være ei avveiing mellom målsettingene om «liten spredning» og «stabilt og produktivt fiske», sier Sundet.

Resultatene fra forskningstoktene de siste åene viser at kongekrabbebestanden har gått ned i det kvoteregulerte området.

– Både i 2016 og 2017 ble kongekrabbekvoten satt til 2000 tonn, mens den var 1040 tonn i 2015. De økte kvotene har ført til økt fiskepress og økt dødelighet som følge av fisket, og vi mener altså at kvoten for 2018 må settes til 1250 tonn for å oppfylle målsettinga om et stabilt og produktivt fiske i det kvoteregulerte området, understreker Sundet.

Lite krabbe i vest

Stort fiskepress i det kvoteregulerte området bidrar samtidig til at forvaltningsmålet om minst mulig spredning blir lettere å overholde, fordi det begrenser spredningspotensialet vestover.

– Samtidig fører det til redusert bestand og dermed økt variasjon i framtidig utbytte fra fiskeriene, sier Sundet.

Vest for Nordkapp er det fritt fram å fiske krabbe, og toktresultatene viser at spredninga vestover ikke har endra seg vesentlig sia 2010.

– Det frie fisket og desimeringsfisket vest for Nordkapp ser dermed ut til å ha effekt, konkluderer Sundet.

Bekymra for gytebestanden

Havforskninga er bekymra for utviklinga i gytebestanden og rekrutteringa til kongekrabbebestanden, slik de ser ut i dag.

– Gjennomsnittsstørrelsen og mengden av kjønnsmodne hunnkrabber er redusert etter oppstarten av det kommersielle fisket, og etter at det ble innført kvote på hunnkrabber (2008). Endringa i minstemålet på hunnkrabber fra 130 til 120 mm ryggskjoldlengde og en økning i kvoten (fra 50 til 150 tonn) fra og med 2017 vil ytterligere bidra til å redusere gytebestanden av hunnkrabber. Dette kan få negative konsekvenser for framtidig rekruttering, understreker Sundet.

Fisket etter kongekrabbe har vært kvoteregulert sia 2008. Mesteparten av disse årene har Varangerfjorden vært det viktigste fangstfeltet, men de siste årene er det tatt mest kongekrabbe i Porsangerfjorden.