Statsbudsjettet: 11 millioner til krilltokt i Antarktis

Havforskningsinstituttet får 11 millioner kroner til krilltokt i Antarktis vinteren 2018–2019; når det er sommer på den sørlige halvkule. Toktet skjer med det nye isbrytende forskningsskipet «Kronprins Haakon». 

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er strålende fornøyd med bevilgningen til det omfattende Antarktis-toktet.

Styrker kunnskapsgrunnlaget

– Havforskningsinstituttet er ledende innen polarforskning på mange felt, og har gjennomført store tokt i Antarktis tidligere. Vi deltar årlig på vitenskapelige tokt i samarbeid med andre land og næringen i Sørishavet, og har opparbeidet et solid kunnskapsgrunnlag på antarktisk krill. Med dette toktet kan vi oppskalere forskningsinnsatsen i Antarktis. Det er helt avgjørende for en bærekraftig forvaltning av krillfiskeriet og økosystemet for øvrig, sier Sissel Rogne.

Sissel Rogne og Geir Huse

Havforskningsdirektør Sissel Rogne og forskningsdirektør Geir Huse er glade for at det er satt av 11 milloner kroner til Antarktis-tokt i statsbudsjettet. Toktet går neste vinter – når det er sommer i Antarktis.   

Foto: Kjartan Mæstad

I og under isen

Toktet planlegges i tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, som er de to andre brukerne av «Kronprins Haakon». Båten, som snart forlater verftet i Italia, er ventet til hjemmehavnen Tromsø på nyåret.

– Vi setter kursen sørover senhøstes 2018 – dermed gjennomføres toktet allerede den første antarktiske sommersesongen det nye skipet er tilgjengelig. «Kronprins Haakon» kan bryte seg gjennom tykk is, og har også utstyr til å undersøke hva som skjer under isen. Det åpner helt nye muligheter for oss i de krevende farvannene i Sørishavet, sier forskningsdirektør Geir Huse på Havforskningsinstituttet.

Forsker også underveis

På toktet skal forskerne studere og beregne krillforekomstene. Målet er å skaffe ny kunnskap og grunnlagsdata for krillfiskeriene, der de norske fangstene utgjør den største andelen.

– Den antarktiske krillen er en viktig matkilde for fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Vi skal hente inn mer kunnskap om krillens livssyklus, adferd og utbredelse, og undersøke hvilken effekt fiskeriet har på bestanden, og hvordan det påvirker de krillavhengige artene, sier Geir Huse.

– På de to transittetappene skal vi studere havøkosystemene vi beveger oss gjennom. Vi kommer til å stoppe på utvalgte steder og undersøke pelagiske, mesopelagiske og bentiske habitater – altså leveområdene i ulike lag av vannsøylen og på bunnen. Dette blir særdeles spennende, sier han.

Bestandsestimat fra 2000

De siste årene er det observert miljøendringer i Sørishavet. Blant annet har temperaturen økt i enkelte deler av havområdet. Disse endringen kan påvirke krillen, som er avhengig av is i deler av livssyklusen sin. 
Krillbestanden i området som er åpent for krillfiske – det fiskes bare i noen deler – ble målt til 60,3 millioner tonn i et internasjonalt tokt for 17 år siden. Norge, Kina og Sør-Korea er de største fiskerinasjonene i Sørishavet. I forrige sesong hadde Norge to fartøy som tok til sammen 160 960 tonn krill. Det totale uttaket av antarktisk krill ligger på rundt 300 000 tonn i året.