Gå til hovedinnhold

Økosystemtoktet: Bra med lodde i Barentshavet


Canon EOS 60D 2017 09 16 04 47 25 0013715

Havforskerne har sett en god del lodde under årets økoystemtokt i Barentshavet.

Fotograf: Andrey Voronkov, Havforskningsinstituttet

Vi har sett en god del lodde under årets økosystemtokt. Dermed er det bedre utsikter for loddebestanden enn på flere år, sier havforsker Georg Skaret. Skaret har vært toktleder på den siste delen av det store norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet.

Lodda er en nøkkelbestand i Barentshavet, det vil si at den er viktig som matressurs for andre bestander, deriblant torsk, sel og kval. I fjor og året før konkluderte havforskerne med at loddebestanden var i en kollapsfase som vi har observert tre ganger tidligere, første gang på midten av 80 tallet. I år ser det altså annerledes ut.

– Spesielt var det mer modnende lodde enn forventet, det vil si to- og treåringer som blir klar for gyting til vinteren, sier Skaret. Dette indikerer at loddekollapsen har vært kortvarig denne gangen.

Bedre enn noen gang

I år har dekninga i loddeområdet vært bedre enn noen gang sia det årlige økosystemtoktet kom i gang i 2004.  

De siste årene har det vært lite voksen lodde i Barentshavet, så lite at det ikke ble tildelt kvoter i 2016 og 2017. Skaret har vært toktleder på «Johan Hjort» som akkurat nå ligger i Kirkenes.

– Vi drar herfra til Murmansk for å gå gjennom toktdataene og gjøre bestandsberegning for lodda.

– Blir det loddekvote til neste år?

– Det ser bedre ut enn for de to foregående årene, men jeg kan ikke si noe om hvilket råd vi kommer til å gi før vi er ferdig med regnestykkene vår, sier Skaret.

 

 

 

Lovende for torsken

Lodda er torskens favorittmat. Derfor er mye lodde i Barentshavet også godt nytt for torsken.

– Det ser ut til at torsken har klart seg godt gjennom loddekollapsen. Den ser ut til å være i godt hold, og nå ligger det altså an til at den får bedre tilgang på mat i nærmeste framtid, avslutter Skaret.