Gå til hovedinnhold

God status på norske skjell


flatostersaveivindsennes

Foto: Eivind Senneset

Én av fire flatøsters hadde kadmium over grenseverdi, men ellers var tilstanden til norske skjell god, viser den årlige overvåkningen.

På oppdrag for Mattilsynet undersøker NIFES norske skjell og skjellokaliteter for E. coli, Salmonella og ulike miljøgifter. Denne overvåkningen blir gjort for å kunne dokumentere at det er forsvarlig å spise norske skjell.

– Denne overvåkningen viser at norske skjell som kommer på markedet stort sett er trygge, sier Arne Duinker, forsker ved NIFES.

87 prosent av blåskjellene under grenseverdien for E. coli

I rapporten fra 2016 kommer det frem at 87 prosent av de 330 prøvene fra tilsynsprogrammet var under EUs grenseverdi for innhold av E. coli. Alle lokalitetene blir undersøkt for E. coli flere ganger i året. I tillegg har NIFES analysert 130 prøver innsendt av næringen. I 85 prosent av disse prøvene var innholdet av E. coli under grenseverdien.

Det ble ikke funnet Salmonella i noen av de 46 undersøkte prøvene. Alle lokaliteter blir undersøkt for Salmonella én gang i året.

Områder der det produseres skjell klassifiseres i A- og B-områder. I A-områder kan skjellene tas rett fra sjøen og selges direkte. I disse områdene er det så å si ingen påvirkning fra tarmbakterier. I B-områder er det moderat påvirkning fra tarmbakterier. Skjell fra B-områder må derfor renses før de kan selges. Alle skjellområdene, både A- og B-områder, blir sjekket årlig.

Lite miljøgifter i blåskjell

Når det gjelder miljøgifter har NIFES analysert totalt 41 prøver fra Mattilsynet fra 19 lokaliteter for blant annet kadmium, kvikksølv, dioksiner og dioksinlignende PCB samt polyaromatiske hydrokarboner. I tillegg har NIFES analysert 13 prøver innsendt av næringen.

Konsentrasjonen av metaller i blåskjellene lå på samme nivå som tidligere år, og ingen av tungmetallene kadmium, kvikksølv eller bly oversteg EUs grenseverdier. Konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB6 og PBDE var også lave i de analyserte blåskjellprøvene.

Kadmium i østers og oskjell

Når det gjelder flatøsters, hadde én av fire konsentrasjoner av kadmium over EUs øvre grenseverdi. Ellers ble det funnet lave nivåer av organiske miljøgifter.

– Østers har naturlig mye kadmium, og det skyldes fysiologien deres. Østers velger å binde opp kadmiumet i stedet for å skille det ut, forklarer Duinker.

Derfor bør man ikke spise for mye østers, men så er det heller ikke noe de fleste spiser daglig i store mengder

– Når det gjelder østers med litt forhøyet nivå av kadmium, så er disse ikke lov å omsette, men man kan trygt spise et måltid i uken, sier NIFES-forskeren.

I oskjell fant NIFES kadmium over grenseverdi i begge prøvene som ble analysert, og bly over grenseverdi i én av to prøver. Disse stoffene finner man imidlertid i nyren, så derfor anbefales man å fjerne nyren i oskjell før man spiser dem.

 

»Last ned PDF-versjon