Hopp til hovedteksten
The team
Toktdeltakerne
Utskriftsvennlig versjon

Siste dagbok fra FF Dr. Fridtjof Nansen

Selv gode ting tar slutt en gang, og nå er Myanmar-toktet med ”Dr. Fridtjof Nansen” over. Vi har vært på sjøen i seks uker, og det har vært et fantastisk tokt på mange måter. Vi har sett et utrolig biologisk mangfold av fisk med flotte farger og bemerkelsesverdige former. Vi har gjennomført 150 trålhal, 100 planktontrekk og 200 miljøstasjoner (saltholdighet, temperatur, fluorescens og oksygen). Vi har tatt mer enn 500 høyoppløselige bilder av alle fisk og krepsdyrarter vi har fanget, og vi har bevart noen fisker for ytterligere artsidentifikasjon. 

Mer enn 200 genetiske prøver er også samlet inn, pluss 150 sedimentprøver fra hvert av bunntrålhalene. Vi har også fått akustiske signaler av fisk og plankton mens vi har seilt langs kysten av Myanmar - en distanse på nær 5 000 nautiske mil. Biomasseestimatene fra de kommersielle artene vil bli presentert i den endelige toktrapporten. Prøver av næringsstoffer, klorofyll, dyreplanktonbiomasse og artsidentifikasjon av dyre- og planteplankton vil bli gjennomført på ulike laboratorier i de kommende månedene.
 
En annen viktig del av dette toktet er kompetansebygging og å lære lokale Myanmar-forskere ulike teknikker og vitenskapelige metoder for prøvetaking. De 12 lokale forskerne har gjort det meste av arbeidet som er beskrevet over, med veiledning og instruksjoner fra de fire norske forskerne. De har jobbet i to skift, slik at fartøyet har seilt nesten non-stop fra start til slutt, med kun et kort stopp i Yangon midtveis i toktet. Hver dag har arbeidet blitt mer og mer kjent, og de har jobbet med et fokus og en entusiasme som er ganske sjelden. De har en fantastisk holdning til arbeidet de gjør, og de tar godt vare på hverandre. Noen av deltakerne er ganske unge, og jeg håper Myanmar vil få mulighet til å gi dem videre utdanning, interessante og meningsfylte jobber. De har potensial til å bli gode forskere og ledere, og Myanmar kan virkelig være stolt av innsatsen deres.
 
Alle innsamlede data fra denne undersøkelsen tilhører Myanmar og vil bli overlevert i slutten av toktet. Myanmars forskere og myndigheter får dermed et stort ansvar i å finne en god måte å bruke disse dataene og informasjonen videre. Forhåpentligvis kan dataene brukes til å starte nye forskningsprosjekter som vil fokusere på havet og hvordan det best bør forvaltes for å skape et bærekraftig fiskeri. En workshop vil bli holdt i begynnelsen av neste år for å oppsummere resultatene fra undersøkelsen og overrekke toktrapporten. Siden toktresultatene vil bli brukt i bestandsberegningene og til drøfting av framtidig forvaltningspolitikk og planer, bør også begrensninger og restriksjoner vedrørende toktdataene diskuteres. For eksempel bør en sesongvariasjon av fisketetthet påregnes - hvordan vil dette påvirke nytten av dataene og hvor nyttig vil et nytt tokt, før monsuntiden, bli for bestandsvurderingen? Menneskelig påvirkning med størst utslag på økosystemet er mest sannsynlig fiskeri og klimaendringer. Negativ påvirkning fra fiskeri inkluderer overfiske av flere av de mindre bestandene i området, og skader på bunnsamfunn som følge av bunntråling. Sviktende reproduksjon og negativ bestandsutvikling kan være effekter av  menneskeskapte klimaendringer.
 
I tillegg til workshop, gir alle innsamlede data grunnlag for flere vitenskapelige avhandlinger, master- og doktorgradsstudier. Bildene som er tatt kan brukes til å oppdatere eller lage nye fiskeatlas. De detaljerte posisjonsregistreringene på alle prøvene som er tatt kan være grunnlag for en artsatlas eller tjene som innspill til regionale forvaltningsplaner med identifisering av områder med sårbare arter, høy biologisk produksjon, lavt oksygen etc. Viktige arter for økosystemet bør også identifiseres. Dataene samlet inn under toktet kan også brukes til å gi en omfattende beskrivelse av det marine økosystemet i Myanmar. En slik rapport kan fungere som et vitenskapelig grunnlag for videre utvikling av en helhetlig økosystembasert forvaltningsplan for Myanmar og bidra til å videreutvikle økosystembasert forvaltning i området. Både FAO, BOBLME og Havforskningsinstituttet har mye erfaring og verktøy som kan gjøres tilgjengelig for Myanmar i fremtiden.
 
Mange takk til offiserer og mannskap på ”Dr. Fridtjof Nansen” for sin dyktighet, kontinuerlige støtte og innsats for å gjøre dette toktet vellykket og hyggelig. Jeg vil også gjerne takke viseminister for oppdrett, fiskeri og distriktsutvikling, Khin Maung Aye, for sine hilsener og store interesse i toktresultatene. Det er også ganske imponerende at han flyr ned for å møte de lokale toktdeltakerne når de forlater fartøyet.
 

Kontaktpersoner

Kathrine Michalsen
454 29 971