Hopp til hovedteksten
Ms-Bui-Thi-Lan-(FAO)
Ms Bui Thi Lan blir intervjuet av Sky nett. TV-reporteren oppholdt seg om bord i skipet i ti timer og intervjuet fornemme gjester, forskere og representanter fra mannskapet.
Utskriftsvennlig versjon

4. dagbok fra Myanmar - mottakelse

Etter tre uker på havet, kom "Dr. Fridtjof Nansen" til Yangon for mannskapsskifte og for å delta i en mottakelse, organisert av FAOs representant i Myanmar.

Inviterte gjester kom tidlig om bord på skipet slik at alle fikk snakket med hverandre og få de siste oppdateringene fra sjøen. Ms Bui Thi Lan, FAOs landrepresentant, holdt en velkomsttale, etterfulgt av en introduksjon om økosystemundersøkelsen i Myanmar 2013, fra toktleder på andre del av toktet, Kathrine Michalsen. Så var det hilsen fra den norske ambassaden til Myanmar v/ førstesekretær Marte Briseid, fra Myanmars viseminister for oppdrett, fiskeri og distriktsutvikling, Khin Maung Aye, ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet, Khin Maung Maw, og fra den lokale toktlederen Mya Than Tun.
 
Alle talerne snakket om bærekraftige fiskerier og hvor viktig det er å få oppdatert informasjon om status på havet. Dette emnet er ikke bare viktig for Burma, men også for resten av verden. Bærekraftig utvikling er blitt definert som "utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov" (Brundtland 1987, Verdenskommisjonen for miljø og utvikling ), men for bærekraftig fiskeri betyr dette hvordan få mer mat ut fra sjøen i det lange løp.

Fire elementer for bærekraftig fiske

I dag er Norge blant verdens ledende land innen fiskeri og fiskeriforvaltning, men vi har lært det på den harde måten, fra alvorlige feil med overfiske og nedfisking av bestander på 1960-70-tallet. Fiskeriforskning, styring, kontroll og sanksjoner er de fire elementene som ble brukt for å bygge opp et bærekraftig fiskeri i Norge (Gullestad et al. 2012). Fiskeriforskning vil kunne si noe om hvor mye fisk som er tilgjengelig. Fiskeriforvaltning innebærer utvikling av forvaltningstiltak som kvoter, maskevidde, stenging av områder, hvem som kan fiske, hvor mye og på hvilken størrelse. Det tredje elementet er kontroll - det er viktig å vite hvor mye fisk som faktisk er fanget for å anslå graden av ulovlig fiske og mengden av overfiske. Det siste elementet mot et bærekraftig fiskeri er sanksjoner. Nødvendige juridiske virkemidler og håndhevelse bør være tilgjengelig slik at de som ikke følger loven vil bli straffet eller straffeforfulgt (dvs. gi straffer eller ta arrest i fiskefartøy eller -utstyr). Disse fire elementene krever kompetansebygging innen hvert element, det vil kreve deltakelse fra brukergrupper og internasjonalt samarbeid, men det er også viktig å bygge de nødvendige juridiske virkemidler (lover og forskrifter).

Den lokale fiskeflåten

I løpet av den tiden ”Dr. Fridtjof Nansen” har vært langs kysten av Burma, har vi sett mange fiskefartøyer. Noen av disse fartøyene er veldig primitive, små bambusflåter med tre personer som bor om bord i 3 måneder. De har ikke noen form for elektrisitet eller is om bord, så de tørker eller salter all fisken de får. Flåtene holder tett sammen, og innen en radius på 12 nautiske mil kunne vi se mer enn 300 flåter. Langs vårt transekt møtte vi mange tusen flåter.
 
 Lokale fiskefartøy

Lokale fiskefartøy - små bambusflåter der tre personer bor om bord i 3 måneder. De har ingen form for elektrisitet eller is om bord, så all fisken de får må tørkes eller saltes.

 
Andre fiskefartøy er større og har motor. Noen av dem fisker med garn, mens andre benytter den sterke strømmen i området og har en trål som er forankret i bunnen og som fungerer som en kombinasjon av en trål og et garn. Ingen av disse fartøyene har is om bord, og fisken blir hovedsakelig saltet. Det er også noen større utenlandske trålere i området, de har is, men ingen frysere om bord. Det sies at folk i Myanmar foretrekker ferskvannsfisk og at fisk fanget utenfor kysten av Myanmar stort sett eksporteres til Kina, Japan, Thailand og India.
 
Fangstratene langs kysten av Myanmar har blitt redusert kraftig de siste tiårene, selv om fiskeutstyret har blitt forbedret og utnyttelsesområdet har økt. En fisker fortalte oss at bestefaren hans kunne komme hjem med tre kurver med fisk, faren hans kunne komme hjem med én kurv, mens han selv bare klarte å komme hjem med en liten plastpose fisk etter en lang dag til sjøs. Akustiske målinger fra området hvor vi passerte over tusen fiskefartøy, viste nærmest ingen fisk.
 
Det antas at den økonomiske veksten i Myanmar vil øke enormt de kommende årene. Det kan innebære økt transportaktivitet til havs, økt aktivitet knyttet til energiutvikling (olje og gass), økt bruk av gjødsel på land og økt forurensning generelt (plast, kjemikalier). I tillegg vil klimaendringer og økt temperatur i sjøvannet ha både en direkte og indirekte innvirkning på livet i havet. Alle disse elementene vil i hovedsak ha negative effekter på produktiviteten i sjøen. Det er derfor viktigere enn før å etablere gode oppfølgingslinjer og en forsvarlig forvaltning av havet. Dette krever også et spesielt fokus på internasjonalt samarbeid, spesielt mellom regionale land som deler de samme bestander, markeder og opplever de samme miljømessige endringer. Det er også viktig å få til en avtale om kontroll av fiskefartøy og landing av fangst fra de ulike landene. Neste år skal Myanmar være vertskap for det 24. ASEAN-toppmøtet (the Association of Southeast Asian Nations ). Dette er en geo-politisk og økonomisk organisering av ti land som ligger i Sørøst-Asia (Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand, Brunei, Myanmar, Kambodsja, Laos og Vietnam). Foreningen har som mål å inkludere akselererende økonomisk vekst, sosial og kulturell utvikling blant sine medlemmer, og kan være det rette stedet for å løse problemene som er nevnt ovenfor, gjennom ASEAN-arbeidsgrupper på fiskeri, kyst og marint miljø.
 

Kontaktpersoner

Kathrine Michalsen
454 29 971